Anne-Robert-Jacques Turgot
| Anne-Robert-Jacques Turgot | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 10. mai 1727[1][2][3][4] Paris | ||
| Død | 18. mars 1781[1][3][4][5] (53 år) Paris | ||
| Beskjeftigelse | Samfunnsøkonom, politiker, oversetter, Encyclopédistes, skribent, filosof | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | University of Paris Lycée Louis-le-Grand | ||
| Far | Michel-Étienne Turgot | ||
| Nasjonalitet | Frankrike[6] | ||
| Medlem av | Académie des inscriptions et belles-lettres (1776–1781)[7] | ||
| Utmerkelser | Hommes illustres Concours général | ||
Anne-Robert-Jacques Turgot, Baron de Laune, ofte kalt bare Turgot (født 10. mai 1727 i Paris, død 18. mars 1781) var en fransk økonom og statsmann. Han er kjent som en av hovedmennene bak den franske fysiokratisme.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Turgot ble født i Paris som yngste sønn av Michel-Étienne Turgot, Provost over kjøpmennene i Paris, og Madeleine Francoise Martineau de Brétignolles av en gammel normannisk slekt. Han ble utdannet til prest på Sorbonne, der han ble opptatt i 1749 og ble kalt abbé de Brucourt.
Det første tegn på hans interesse for økonomi ses i et brev fra samme år om pengesedler, stilet til en annen studerende abbé de Cicé, som avviser abbed Jean-Baptiste Terrassons forsvar for John Laws økonomiske system.
Økonom[rediger | rediger kilde]
Turgots best kjente verk Réflexions sur la formation et la distribution des richesses (Refleksjoner over skapelsen og distribusjonen av rikdom) er skrevet i den tidlige del av hans intendur omkring 1766. Det kom 1769–1770 i Duponts tidsskrift, Ephémérides du citoyen, og ble utgitt som selvstendig verk i 1776.
Turgot ble flåteminister i juli 1774 etter anbefaling av Maurepas, Ludvig 14. av Frankrikes mentor. Hans utnevnelse ble møtt med velvilje og ble især hyllet av de franske opplysningsfilosofer. En måned senere (24. august) ble han utnevnt til øverste tilsynførende over finansene.
Turgot begynte straks å arbeide på å opprette fri kornhandel, men hans forordning av 13. september 1774 ble møtt med stor motstand selv i conseil du roi (kongens råd). Bemerkelsesverdig var forordningens innledning som oppregnet teorien bak. Den vant filosofenes beundring. Etter sigende skulle Turgot ha omskrevet den tre ganger, for å gjøre den så lettforståelig at enhver landsbydommer kunne forklare den til bøndene.
Turgots fysiokratisme ble stadig møtt med voksende motstand fra mange sider, både ved hoffet og i den brede befolkning. Så hans avsked var kun et spørsmål om tid. Han ønsket selv å bli i sitt embede lenge nok til at han kunne fullende sine reformer av den kongelige husholdning. Men selv dette fikk han ikke nok tid til. Den 12. mai 1776 ble han beordret til å innsende sin avskjedsbegjæring. Han reiste til La Roche-Guyon, hertuginne d'Envilles gods.
Kort etter reiste han til Paris, hvor han bodde resten av sitt liv, opptatt av videnskapelige og litterære sysler. Han ble visepresident for det Franske Selskap for de skjønne kunster i 1777.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 62750[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Babelio, Babelio forfatter-ID 162043[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID turgota[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, oppført som Anne-Robert-Jacques Turgot, Baron de Laune, SNAC Ark-ID w6br8rd1, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 1. oktober 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ aibl.fr, besøkt 3. april 2023[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Anne Robert Jacques Turgot – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Anne Robert-Jacques Turgot – galleri av bilder, video eller lyd på Commons