Anne Sundbøhaugen
Anne Sundbøhaugen var en kjent eventyrfortellerske og tradisjonsbærer fra Flatdal i Seljord i Telemark.[1][2] Hun var datter av eventyrforteller og tradisjonsbærer Kjersti Eivindsdotter Haugland (1796–1881).
Anne hadde mesteparten av stoffet sitt fra moren, og ble regnet som en makeløst god formidler. Folkeminnesamleren Rikard Berge beskrev i sin bok Norsk sogukunst : sogusegjarar og sogur et besøk hos Anne Sundbøhaugen i 1910.[1] Berge skrev opp omkring seksti eventyr etter Anne Sundbøhaugen i løpet av de dagene han møtte henne, og beklaget at han ikke hadde hatt muligheten til å få henne til å fortelle flere. Berge beskriver henne som "makelaust greid og lettvinn". Hun var omhyggelig med å gjengi eventyrene riktig, og dikterte nedskriveren, slik at formene kom ned akkurat slik hun mente de skulle være. Berge ble imponert av foredraget hennes, og kom til å skrive en artikkel spesielt viet "rytmisk eventyrstil", med utgangspunkt i Annes Sundbøhaugens fortellerstil.[1]
"..eventyr etter eventyr hadde den same rolege, rytmiske formi, den same knappe segjemåten, dei same klåre linune. Og kvar dag eg gjekk ned Lidbøen, tenkte eg ved meg: Dette er best, betre enn den segjemåten me fyrr kjenner, betre i stil, betre i folkepsykologi. Denne oskefisen er ein annan en den austlandske, ikkje so jovial og morosam kanskje, men meir eitt med hendingi, meir iklædd de eventyrlege langsyn og innsyn".[1]
Berge konkluderte med at fortellerstilen hennes måtte være nedarvet som en fast form.[3]
Anne Sundbøhaugen giftet seg aldri. Hun levde "møykjering" all sin dag.[1]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e Berge, Rikard (1924). «Rytmisk stil. Nokre minne etter Anne Sundbøhaugen. | Eventyr fortalde av Anne Sundbøhaugen til R. Berge». Norsk sogukunst : sogusegjarar og sogur. Kristiania: Aschehoug. s. 102–114.
- ^ Moe, Moltke (1929). Folke-eventyr frå Flatdal. Norsk folkeminnelag. s. 5–6. «FYREORD: Då Molkte Moe var på den fyrste samlarferdi si til Telemark sumaren og hausten 1878, kom han ogso til Flatdal, der han skreiv upp dei eventyri som her er prenta. (---) Kjersti Haugland heitte eventyrforteljaren, og etter henne er alle eventyri i denne samlinga so nær som tvo (---). Nr. 17 er etter "Kjersti Haugland å dotteri Gonil Sundbøhaugen". Ei anna dotter til Kjersti Haugland var den framifrå eventyrforteljaren Anne Sundbøhaugen, som Rikard Berge skreiv upp etter i 1910 (Norsk sogukunst, s. 102 ff.).»
- ^ Engelstad, Irene (1976). | Fortellingens mønstre : en strukturell analyse av norske folkeeventyr. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8200015807.