Anna på søndagskolen

«Anna på søndagskolen» (også kjent under navnet «Den lille martyr») er en skillingsvise. Visa er også kjent i Sverige, men opphavet til den er ukjent. Sannsynligvis er den diktet på slutten av 1800-tallet da åndelig vekkelse og avholdssak gikk hånd i hånd. Visa har opp igjennom årene blitt brukt mye i søndagskolen, folkeskolen, på kristelige møter og i lystige lag.

Visa er innspilt på Frem fra Glemselen kap. 2 med Rita Engebretsen

Mange vil forbinde melodien med Frelsesarmeen og sangen Det meg gleder mest, som Th. Løwø (senere brigadér i Frelsesarmeen) skrev da han bare var 17 år.

Kilder

• Elin Prøysen, Sangene i våre hjerter, Oslo 2007

Teksten

1. Lytt nå til jeg vil fortelle om en liten sped martyr
   som med Jesus i sitt hjerte lyste som et Kristi fyr
   Hun i søndagskolen lærte elske Jesus barnets venn,
   og hun sang med lyst og glede: «Han er min, ja Han er min»
2. På et vertshus hennes fader søkte sin forlystelse,
   iblant folk som glemte Herren og hans ord forkastede,
   men en dag da lille Anna sang en sang om barnets venn
   faderen med svergen spurte: «Si meg hvem har lært deg den?»
3. «Jo, i søndagskolen, pappa» svarte lille Anna glad,
   «der fortelles skjønt om Jesus og den skjønne himmelstad»
   Faderen svarte skarp til ordet: «Dersom dit du mere går,
   og at mere slikt jeg hører, jeg deg straks til døden slår.
4. «Neste søndag» beder Anna, «kjære mamma må jeg gå
   på min kjære søndagskole og om Jesus høre få»
   Moren under tårer svarte: «Kjære Anna må du det,
   men kom hjem før pappa kommer han er drukken som du vet»
5. Anna kommer hjem fra møtet, far er allerede der
   spørger han: «Hvor har du været?» Anna svarer: «Pappa kjær
   jeg har vært på søndagskolen, Jesus elsker pappaen min»
   og hun sang for ham så barnslig: Jeg er glad han er min venn
6. Som et villdyr i fra skogen reiste seg den drukne far
   slår sitt barn så blodet flyter ingen skånsel mer han har.
   Naboer kommer tager barnet skamslått fra sin faders hånd,
   faderen i cellen føres hvor han sitter nu i bånd.
7. Under nattens lange time våker mor for barnet sitt,
   som på dødens engel venter snart hun smertene er kvitt.
   Anna våkner hvisker sakte: «Mamma gråt ei mer for meg
   jeg går hjem til vennen Jesus, og der venter jeg på deg.
8. Denne kjolen som er blodig av min faders hårde slag,
   vil jeg gjerne vise Jesus når jeg møter Ham i dag.
   Hils til pappa når han kommer, si jeg alltid for ham ber
   be han møte meg hos Jesus hvor han aldri drikker mer.»
9. Nu hun sover for å våkne hjemme hos sin beste venn
   men den arme drankers hjerte, rørtes ved den hilsningen.
   Så som solens stråler bryter gjennom cellens gitter inn
   Jesu frelses nåde flyter inn i fangens cellerom.
10. I en nattlig drøm han så seg stå ved stranden av en flod
    som ei gikk å vasse over men på andre siden sto
    med en blodig kjole i hånden, lille Anna hviskende:
    «Pappa kom til andre stranden, jeg vil pappa hos meg se.»
11. Av en ukjent hånd han førtes sakte over vannets brus,
    til sin Anna og hun svarte: Pappa her er fredens hus.
    Det var Jesus som deg førte, han deg elsker det er visst,
    drankeren våkner og forstår nu, han er frelst av Jesus Krist.