Angra Mainyu

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Angra Mainyu (Aŋra Mainyu) eller Aŋra Mainiuu er det avestiske navnet på Zoroastrismens hypostase som representerer ødeleggelsens onde ånd. I denne religionens dualisme er han anfører av helvetes makter, og han er fruktbarhetens og livets fiende. Han står i et motsetningsforhold til den hellige ånd (Spənta Mainyu) og dermed også til den høyeste Gud. Det middelpersiske navnet er Ahriman.

I Den eldre Avesta omtales Angra Mainyu i en av Gāthāsangene, som den zoroastriske tro tilskriver Zarathustra selv. I den yngre Avesta omtales Angra Mainyu flere ganger, deriblant i Vendidad. I zurvanismen (4. århundre e.Kr.) ble dilemmaet ved hans eksistens i en guddommelig plan, forklart som resultatet av den frie vilje. I Pahlavilitteraturen (ca 300 f.Kr. – 1100-tallet e.Kr.) er han under navnet Ahriman omtalt som en ond, utadrettet ånd. Ahriman var også sentral innenfor manikeismen. I moderne tid er forestillinger om Ahriman blant annet å finne innenfor antroposofien.