Andrés Bello

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Andrés Bello

Andrés de Jesús María y José Bello López (født i Caracas 29. november 1781, død i Santiago 15. oktober 1865) var en venezuelansk-chilensk filosof, poet, oversetter, filolog, forfatter, lærer, politiker og jurist. Han regnes som en av de viktigste humanistene i Amerika og bidro i en rekke ulike fagfelter.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Bello ble født i Caracas, i det som da var Generalkapteinskapet Venezuela, hvor han bodde fram til 1810. Han underviste frigjøringshelten Simón Bolívar og deltok i prosessen som førte til Venezuelas selvstendighet. Som en del av revolusjonsgrupperinga ble han med på landets første diplomatiske oppdrag til London sammen med Luis López Méndez og Simón Bolívar, hvor han ble boende i nesten tjue år. I 1829 reiste han med familien til Chile, hvor han ble ansatt av staten og gjennomførte viktig arbeid innen juss og humanisme. Han ble tildelt chilensk æresstatsborgerskap i 1832.

I Chile arbeida han både som senator, lærer og redaktør for flere aviser. Som politiker var han den største pådriveren for Chiles sivilkode, et av de mest moderne og innflytelsesrike juridiske dokumentene i Amerika i denne perioden. Under Bellos inspirasjon og støtte ble Universidad de Chile oppretta i 1842, og Bello sjøl satt som rektor i over to tiår.

Et av Bellos viktigste arbeider er Gramática de la lengua castellana destinada al uso de los americanos y los esclavos españoles (en grammatikk for det spanske språket), Principios del derecho de gentes (om folkerettsprinsipper), Silva a la agricultura de la zona tórrida (en diktsamling) og Resumen de la Historia de Venezuela (om Venezuelas historie).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]