Anders Tegnell

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Anders Tegnell
Født17. apr. 1956Rediger på Wikidata (68 år)
Uppsala
BeskjeftigelseLege, offentlig tjenesteperson, epidemiolog Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedLinköpings universitet (akademisk grad: dr.med.)
Lunds universitet
London School of Hygiene and Tropical Medicine (akademisk grad: Master of Science, studieretning: epidemiologi)
Katedralskolan
NasjonalitetSverige
Medlem avKungliga Krigsvetenskapsakademien (2005–)

Nils Anders Tegnell (født 17. april 1956 i Uppsala)[1] er en svensk lege og embetsmann som mellom 2013 og 2022 var Sveriges statsepidemiolog i den svenske Folkhälsomyndigheten.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Tegnell tilbrakte sin første tid i Uppsala, der faren Ingemar Tegnell (1932–2017) studerte til agronom og moren Karin, født Olsson (1931–1972), arbeidet ved Postverket.[2] Han vokste deretter opp i Linköping, med unntak av en tid i Etiopia, der faren arbeidet med forskjellige utviklingsprosjekter. Tegnell studerte i gymnastiden ved Katedralskolan i Linköping.

Tegnell avla i 1985 legeeksamen ved Lunds universitet. Tegnell ble valgt til medlem av det Kungliga Krigsvetenskapsakademien i 2005.[3] Hans første foredrag var om effekten av pandemier på samfunnet.

Medisinerkarriere[rediger | rediger kilde]

Tegnell ble lege i 1985 og spesialiserte seg på smittsomme sykdommer. Han arbeidet senere for WHO i Laos der han etablerte barnevaksinasjonsprogrammet.[4]

Tegnell disputerte 2003 i medisin ved Linköpings universitet med en avhandling om infeksjonsrisiko vid hjertekirurgi. Følgende år avla han en naturvitenskapelig mastereksamen i epidemiologi ved London School of Hygiene & Tropical Medicine ved University of London.

I 2004 og 2005 arbeidet han ved Smittskyddsinstitutet og fra 2005 i Socialstyrelsen. Der var han leder for Avdeling for kunskapsstyring for helsetjenesten. Han var 2012 og 2013 avdelingssjef ved Smittskyddsinstitutet. 1.mars 2013 ble han utnevnt til Sveriges statsepidemiolog, først ved Smittskyddsinstitutet og fra 1.januar 2014 ved Folkhälsomyndigheten.

14.mars 2022 ble Tegnells tid som statsepidemiolog avsluttet. Det var meningen han skulle gå over i en svenskfinansiert (sekondert) stilling i Verdens helseorganisasjon, WHO. Dette var imidlertid ikke klarert med ledelsen i WHO, og ble til slutt ikke noe av. [5]

Konronavirusepedemien[rediger | rediger kilde]

Under koronaviruspandemien var Tegnells strategi for "flokkimunitet" omstridt.[6] På grunnlag av en matematisk modell utarbeidet av matematikkprofessor Tom Britton, mente Tegnell at Covid kom til å spre seg raskt gjennom befolkningen, og gi flokkimmunitet gjennom infeksjon.[7] Han advarte mot panikk og ville at Sverige skulle akseptere en viss risiko for ukontrollert spredning.[8] Eldre og syke mennesker måtte beskyttes, men ellers burde samfunnet fortsette som normalt.[9] Denne strategien skilte seg fra nabolandenes.[10][11]

Sverige stengte ikke skolene og butikkene, og mange flere eldre døde enn i nabolandende, noe Tegnell fikk mye av ansvaret for. I ettertid viste det seg at selv om overdødeligheten i Sverige var høy i 2020 så hadde Norge en høyere overdødelighet fra høsten 2021 og utover. Ved utgangen av 2022 var overdødligheten jevnet helt ut.[12] Coronakommissionen, som gav sterk kritikk til myndighetene, og dermed Tegnell, avsluttet sitt arbeid i februar 2022 og fikk ikke se at Sverige i 2022 hadde den laveste overdødligheten i Europa. [13][12]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sveriges befolkning 1980, CD-ROM, version 1.00 (Sveriges Släktforskarförbund 2004).
  2. ^ Lar-Gunnar Ekengren:Postmatrikel 1958. Stockholm: Postverket. 1958. s. 568. .
  3. ^ Anderson, Björn. Kungl Krigsvetenskapsakademien. Svenska Krigsmanna Sällskapet (till 1805), Kungl Krigsvetenskapsakademien. 20 år med akademien och dess ledamöter 1996–2016. Stockholm: Kungliga Krigsvetenskapsakademien. ISBN 978-91-980878-8-8. 
  4. ^ Delin, Mikael (11. mars 2020). «Statsepidemiolog Anders Tegnell: Sverige har väldigt svårt att acceptera risker». Dagens Nyheter. Besøkt 24. mars 2020. 
  5. ^ Anna-Cajsa Torkelsson (5. mai 2022). «Svenska tjänstemän drivande bakom att få Anders Tegnell till WHO-jobb». Läkartidningen. 
  6. ^ Siw Ellen Jakobsen og Bård Amundsen (27. juli 2021). «Hvorfor gikk det så galt i Sverige?». Forskning.no. Besøkt 15. januar 2022. 
  7. ^ «Han spådde at Stockholm ville oppnå flokkimmunitet i mai. Nå advarer den svenske professoren mot skråsikkerhet.». Aftenposten. 3. desember 2020. Besøkt 15. januar 2022. 
  8. ^ https://www.dn.se/nyheter/sverige/statsepidemiolog-anders-tegnell-sverige-har-valdigt-svart-att-acceptera-risker/
  9. ^ https://www.svt.se/nyheter/inrikes/anders-tegnell-ar-inte-orolig
  10. ^ https://www.nrk.no/urix/okt-press-mot-sveriges-korona-strategi-1.14963066
  11. ^ https://www.dagbladet.no/nyheter/sverige-gjor-riktig-alle-andre-gjor-feil/72296080
  12. ^ a b Amundsen, Bård (7. mars 2023). «Fikk Anders Tegnell rett om korona-strategien likevel?». forskning.no (norsk). Besøkt 9. mars 2023. 
  13. ^ «Coronakommissionen». coronakommissionen.com. Arkivert fra originalen 2. juni 2022. Besøkt 9. mars 2023.