Overdødelighet
|
Klikk [vis] til høyre for flere detaljer. |
|---|
|
Overdødelighet er et begrep som brukes når det i en gitt periode dør flere personer i et gitt geografisk område enn normalt i tilsvarende perioder lenger tilbake i tid.
Motstykket til overdødelighet er underdødelighet, som betyr at det dør færre enn normalt. Hva som anses som normalt vil være avhengig av hva man ønsker å se dødeligheten opp mot.[1]
Ønsker man for eksempel å undersøke dødeligheten under koronapandemien, er det naturlig å sammenligne med dødeligheten før pandemien. I 2020 døde det 40 598 personer i Norge, mens det i 2019 døde 40 626. Det døde altså 28 personer færre i pandemiåret 2020 enn i 2019, til tross for at 2020 var et skuddår med 366 dager, mot 365 dager i normalåret 2019.[2][3] For å kunne sammenligne dødelighetstallene for 2020 og 2019 må tallene korrigeres for at de to årene hadde ulikt antall dager. Man kan enten korrigere ned året 2020 til 365 dager (ved å trekke fra en gjennomsnittsdag), eller korrigere opp normalperioden til 366 dager (ved å legge til en gjennomsnittsdag). Uansett må man sammenligne nøyaktig samme tidsperioder.[1] Korrigert for skuddårsdagen var det en underdødelighet på 153 personer i 2020 i forhold til 2019.[2] I 2021 var det en overdødelighet på 1 356 personer i forhold til 2019, mens det i 2022 var en overdødelighet på 4 944 personer i forhold til 2019.[3]
Sesongvariasjoner[rediger | rediger kilde]
Dødeligheten varierer med temperatur og årstider. Den er typisk høyest om vinteren og lavest i sommerhalvåret. Dødeligheten i løpet av et år må sammenlignes med samme periode (typisk uke eller måned) årene som blir ansett som normale.[1][4]
I Norge utgir Statistisk Sentralbyrå ukentlige tall på antall døde. Man kan derfor undersøke dødeligheten gjennom året, ved å sammenligne uketallene mot samme uke i tidligere år, eller helst et snitt per uke basert på de siste fem årene.[1] For eksempel døde det 830 personer i uke 1 i 2021, mens det i gjennomsnitt døde 925 personer i uke 1 de fem siste årene før pandemien. I uke 1 i 2021 var det altså en underdødelighet på 95 personer sammenlignet med gjennomsnittet for de siste fem årene før pandemien.[4]
Etterslep i rapporteringen[rediger | rediger kilde]
Uketallene for døde publiseres hver tirsdag klokken åtte. Hver ny publisering gjelder for uken før den foregående. Tallene som rapporteres er foreløpige, ettersom det tar noe tid fra en person dør til dødsfallet er registrert. Spesielt gjelder dette tallene for de siste ukene/siste måned, men også tidligere perioder justeres opp når nye tall publiseres. Erfaringsmessig vil tallene for den siste uken som rapporteres omfatte omtrent 95 % av alle dødsfall den uken, mens den nest siste uken vil omfatte ca. 97 %, osv.[5] F.eks. ble det tirsdag 15. november 2022 (uke 46) rapportert om 837 døde i uke 44. Siden snittet siste fem år før pandemien for uke 44 var 754, gir det en overdødelighet på 125 personer korrigert for etterslep i rapporteringen (837 * 1,05 - 754).[4]
Grafisk fremstilling[rediger | rediger kilde]
Når overdødeligheten er beregnet kan vi presentere dataene i tabellform eller ved en grafisk fremstilling. Har man for eksempel beregnet overdødeligheten per uke, kan man utarbeide et søylediagram hvor hver uke vises med en søyle, eller man kan akkumulere tallene og vise trenden i et linjediagram. Grafen vil da begynne i null, gå opp de ukene det har vært overdødelighet og ned de ukene det har vært underdødelighet. Dette gir et overordnet bilde av pandemiens forløp og konsekvensene av tiltak.[1] Man vil da se om det har vært store svingninger i løpet av året, og hvilken vei trenden peker. Man bør også forsøke å relatere det man ser til kjente verdier. For eksempel døde det ca. 10 000 nordmenn som følge av krigsoperasjoner under hele andre verdenskrig.[6] Når tallene viser at det har dødd flere enn 10 000 over det forventede, på to og et halvt år, er det all grunn til å undersøke tallene nærmere.
Analyse[rediger | rediger kilde]
Tallene fra dødsårsaksregisteret hos Folkehelseinstituttet oppdateres imidlertid kun årlig. Den høye totaldødelighet i Norge i 2021 forklares her med covid-19 og flere dødsfall fra hjerte- og karsykdommer enn forventet. Totalt var imidlertid dødeligheten fra lungesykdommer inkl. covid-19 innenfor forventet variasjon. Overdødelighet i 2021 skyldes i hovedsak flere dødsfall fra hjerte- og karsykdommer.[7]
En sammenheng mellom covid-19 vaksinene og hjerte- og karsykdommer vil muligens fremkomme om antall satte vaksinedoser per uke[8] korrelerer med overdødeligheten per uke. Akkumulert antall satte vaksinedoser viser en klar korrelasjon med overdødeligheten, om vaksinegrafen forskyves 26 uker. En regresjonsanalyse vil kunne avklare sammenhengen nærmere. En slik analyse beviser ikke at vaksinen er årsaken, bare at den kan være det. Imidlertid øker sannsynligheten for at vaksinen er årsaken, når korrelasjonen mellom antall satte vaksinedoser og overdødeligheten er høy, samtidig som flere av de andre Bradford Hill-kriteriene er oppfylt.[9]
Studier fra Israel konkluderer med at covid-19 ikke fører til en økning i hjertesykdommer (verken perikarditt eller myokarditt).[10]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e Are Hugo Pripp, forsker og biostatistiker (11. januar 2021). «Alt er relativt». Tidsskrift for Den Norske Legeforening. Besøkt 28. oktober 2022.
- ^ a b «Ingen overdødelighet i 2020». Statistisk sentralbyrå. 11. mars 2021. Besøkt 28. oktober 2022.
- ^ a b «12982: Døde i fylker per måned, etter kjønn og 5-årige aldersgrupper. Foreløpige tall (F) 2000 - 2022». Statistisk sentralbyrå. 17. januar 2023. Besøkt 17. januar 2023.
- ^ a b c d «07995: Døde, etter kjønn, alder og uke. Foreløpige tall 2000 - 2022». Statistisk sentralbyrå. 18. oktober 2022. Besøkt 30. oktober 2022.
- ^ «Her finner du ukentlige tall på antall døde». Statistisk sentralbyrå. 27. oktober 2022. Besøkt 31. oktober 2022.
- ^ «Krigsdødsfallene under 2. verdenskrig». Statistisk sentralbyrå. 27. mai 1999. Besøkt 4. november 2022.
- ^ «Tall fra Dødsårsaksregisteret 2021». Folkehelseinstituttet. 9. juni 2022. Besøkt 15. november 2022.
- ^ «Koronavaksinasjon - statistikk». Folkehelseinstituttet. 31. oktober 2022. Arkivert fra originalen 28. oktober 2022. Besøkt 31. oktober 2022.
- ^ «How to investigate excess deaths (clip)». Dr. John Campbell. 14. januar 2023. Besøkt 17. januar 2023.
- ^ «The Incidence of Myocarditis and Pericarditis in Post COVID-19 Unvaccinated Patients». National Library of Medicine. 15. april 2022. Besøkt 15. november 2022.