An Dehai

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
An Dehai
Andehai.jpg
Født1844Rediger på Wikidata
NanpiRediger på Wikidata
Død12. september 1869Rediger på Wikidata
LichengRediger på Wikidata
Beskjeftigelse PolitikerRediger på Wikidata
Nasjonalitet Qing-dynastietRediger på Wikidata

An Dehai (forenklet kinesisk: 安德海; pinyin: Ān Déhǎi; Wade–Giles: An Te-hai, født 1844 i Nanpi i Zhili i Kina, død 12. september 1869 i Jinan) var en storevnukk ved det keiserlige hoff i Beijing i Qingdynastiets tid i Kina.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

An Dehai hadde i 1851 en sentral rolle ved de seremonielle utnevnelser og forfremmelser av keiserlige konsorter og konkubiner, den gang da Jehonala kom inn i det keiserlige harem.

Cixis medarbeider[rediger | rediger kilde]

Jehonhala (den senere enkekeiserinne Cixi) benyttet seg av hans formidling av meldinger etter Xianfeng-keiserens død, da hun tilkalte to ledende prinser til Rehe. Det hele var del av en konspirasjon som endte med at hun selv nådde til maktens tinder i Qing-dynastiet.

I 1861 ble han som anerkjennelse for sine tjenester gjort til sjefsevnukk. I 1860-årene ble han antagelig mest betrodde hjelper enkekeiserinne Cixi hadde.[1] [2] og han stod så sterkt at annenregenten, Ci'an, følte det fornærmende.

Endelikt[rediger | rediger kilde]

I 1869 sendte enkekeiserinnen ham på oppdrag til den keiserlige tekstilfabrikk i Nanjing.[1] Han seilte da på den store kanal på en elvebåt som flagget med de keiserlige insignier,[1] vel å merke på bud av enkedronningen. Selv ville han helst ha sluppet, fordi han kjente til farene. Reisen var i strid med palassbestemmelsene, som forbød evnukker å forlate hovedstaden med mindre de ledsaget embedsbærere, og det var knyttet dødsstraff til overtredelsen. Bakgrunnen var ønsket om at evnukkene skulle bygge seg opp og bli politisk mektige.[2]

Da An Dehai og hans følge kom til provinsen Shandong rapporterte provinsguvernør Ding Baozhen deres ankomst og opptreden tilbake til Den forbudte by.[1][2] Under prins Gong, som mislikte An Dehai, beordret Storrådet at evnukken skulle henrettes for falskt å ha påberopt seg keiserlige fullmakter og reist utenfor Beijing på egen hånd.[2]

Enkekeiserinne Ci'an kan muligens ha støttet dette vedtaket, og enkekeiserinne Cixi, som støttet An Dehai, så seg ikke i stand til å intervenere på hans vegne.[2] Skjønt noen har ment at Cixi overvar en pekingopera da saken ble behandlet, og ikke fikk informasjonen i tide fordi hun hadde bedt om ikke å bli forstyrret.[2]

Dermerd ble An Dehai og seks andre evnukker i hans følge halshogd [1] nær Ximizhi-kilden i et Guandi-tempel i Jinan. De øvrige i An Dehais reisefølge ble dømt til slaveri og sendt til Heilongjiang ved rikets yttergrense mot nord.[1]

An Dehais henrettelse var antagelig del av en bredere maktkamp mellom Cixi og prins Gong.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f Rawski, Evelyn S. (5. februar 2001). Last Emperors: A Social History of Qing Imperial Institutions. University of California Press. s. 466. ISBN 0520228375. 
  2. ^ a b c d e f g Haw, Stephen G. (30. november 2006). Beijing: A Concise History. Routledge Studies in the Modern History of Asia. Routledge. s. 224. ISBN 0415399068.