Amin Gemayel
| Amin Gemayel | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 22. jan. 1942[1][2] (82 år)Bikfaya (French mandate of Lebanon) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, advokat | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Université Saint-Joseph Collège Notre Dame de Jamhour | ||
| Ektefelle | Joyce Gemayel | ||
| Far | Pierre Gemayel | ||
| Mor | Geneviève Gemayel | ||
| Søsken | Bashir Gemayel | ||
| Barn | Pierre Amine Gemayel Samy Gemayel | ||
| Parti | Falangistpartiet | ||
| Nasjonalitet | Libanon | ||
| Medlem av | Qornet Shehwan Gathering | ||
| Utmerkelser | Storbånd av Sedertreordenen | ||
Amin Gemayel (født 22. januar 1942 i Bikfaya i distriktet al-Matn i Libanon) var president i Libanon mellom 1982 og 1988 og leder for Kataeb-partiet.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Gemayel stammet fra et libanesisk politikerdynasti. Hans far Pierre Gemayel grunnla i 1936 Kata'eb-partiet (også kjent som Falangistene), som også fikk seg tilknyttet en milits. Pierre Gemayel kom levende fra et attentat i april 1975, da fire falangister ble drept. Den hendelsen var med på å utløse den libanesiske borgerkrig.[3] Falangistmilitsen var særdeles sentral under den libanesiske borgerkrig (1975–1990) og gjennomførte massakrene i Sabra og Shatila 16.–18. september 1982.
Karriere
[rediger | rediger kilde]Gemayel var imidlertid opprinnelig ikke tiltenkt å gå tungt inn i politikken. Hans utdannelse og interesse gjorde at han med tiden kunne regnes som en dyktig forsker innen klassisk arabisk språk.[trenger referanse] Etter å ha bestått sin juridiske eksamen i 1965[4] fra det pavelige katolske St. Joseph-universitetet i Beirut og først virket som advokat, konsentrerte Gemayel seg om å bygge opp familiens forretning som eiere av libanesiske aviser.[5]
Gemayel giftet seg med Joyce Tyan i desember 1967. De fikk en datter og to sønner sammen, blant dem Pierre Gemayel.
Politikk
[rediger | rediger kilde]Ved valget i 1969 ble han valgt til å etterfølge sin avdøde onkel, Maurice Gemayel, som medlem av nasjonalforsamlingen, der han beseiret sin politiske motstander Fuad Lahoud med en margin på 54% mot Lahouds 41%.[trenger referanse] I 1972, i det siste frie valget før borgerkrigen brøt ut, ble han gjenvalgt av befolkningen med en enda større prosentmargin.[trenger referanse] På grunn av borgerkrigen som brøt ut i 1975, ble det ikke holdt frie valg i Libanon før etter nesten 25 år da Israel delvis trakk seg ut fra landet igjen i 2000.
Gemayel ble valgt til president i Libanon av nasjonalforsamlingen den 21. september 1982 i stedet for broren Bashir Gemayel som hadde blitt valgt til president måneden før, men som var blitt myrdet den 14. september, før han fikk muligheten til å tiltre som president.
Han førte i årene 1983 og 1984 fremssamtaler mellom de kjempende borgrekrigsmilitser, men uten fremgang. Hans politiske innflytelse ble også svekket ved det at han de facto bare ble anerkjent som prest i de kristne deler av landet.[trenger referanse] Ved slutten av sin embedsperiode klarte ikke nasjonalforsamlingen å enes om hvem som skulle etterfølge ham. Dermed utnevnte Gemayel øverstkommanderende for den libanesiske hæren, Michel Aoun, til regjeringssjef for en overgangsregjering. Med dette blusset borgerkrigen opp igjen.
Etter at han var ferdig som president i 1988 dro han i eksil de neste tolv årene. Han bodde vekselvis i Sveits, Frankrike og USA, hvor han underviste som professor ved Harvard University sitt Center for International Affairs (1988 – 1989) og ved University of Maryland, College Park.[trenger referanse]
I 2000 kom han tilbake til Libanon og begynte å organisere motstanden mot regjeringen til president Emile Lahoud, som han betraktet som en marionett for myndighetene i Syria.[trenger referanse] Da Gemayel ikke klarte å ta tilbake kontrollen over den da pro-syriske dominerte offisielle Kataeb-partiet grunnla han isteden et nytt parti kalt Al Qaida al Kataebiya, som oppfattet seg som å være den sanne etterfølgeren til det gamle Kataeb-partiet som i sin tid ble grunnlagt av faren hans.[6] Han har i tillegg sluttet seg til Qornet Chehwan Gathering som er en gruppe anti-regjerings-politikere som kommer fra mange forskjellige politiske partier.[trenger referanse]
I 2003 forsøkte Gemayel å fungere som et mellomledd mellom USAs president George W. Bush og den irakiske diktatoren Saddam Hussein.[trenger referanse]
Gamayels sønn Pierre Gemayel ble valgt til det libanesiske parlamentet i 2000. Han ble myrdet av uidentifiserte voldsmenn i Jdeideh, en forstad til Beirut, den 21. november 2006. Selv om drapsmennene aldri har blitt funnet er det syriske myndigheter som er blitt anklaget for mordet; dette var også faren Amins overbevisning.[7]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000016801, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 22955[Hentet fra Wikidata]
- ^ Washington Post: "Lebanese Official Assassinated in Beirut"[død lenke], 21. november 2006
- ^ Moubayed, Sami (Oktober 2001). «Amin Gemayel Says His Family’s History "Runs Parallel To Lebanon’s"». Washington Report on Middle East Affairs.
- ^ «A Favorable First Impression». Time. 1. november 1982. Arkivert fra originalen 25. oktober 2012. Besøkt 9. februar 2021.
- ^ Sam Katz (1985). Armies in Lebanon 1982-84. Osprey Publishing. s. 7. ISBN 978-0-85045-602-8.
- ^ Gemayel murder leads to second 'Independence Intifada' Arkivert 11. februar 2007 hos Wayback Machine. Arkivert 2007-02-11 hos Wayback Machine. Ya Libnan, 24. november 2006. Retrieved on 22. februar 2008.