Amerikabåten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

«Amerikabåten» er en skillingsvise skrevet av Matias Orheim i 1906, basert på en sann historie. Den ble første gang trykket som skillingsvise i 1908, da på nynorsk. Orheim var en blind salmedikter, og reiste land og strand rundt som sanger og forkynner, mens han akkompagnerte seg selv på glass. Visa er innspilt på Frem fra Glemselen kap.10 med Rita Engebretsen.

Teksten[rediger | rediger kilde]

  1. Ned på stranen sent om kvelden folkemengden samlet var,
    og fra brygga ut på fjorden en Amerikabåt det drar,
    viftende i mellom mengden att på brygga står en mor,
    sender siste farvel hilsen til sin gutt som er ombord.
  2. Slike stunder aldri glemmes da en skilles ifra må,
    sine kjære som en elsker som en sårt må tenke på,
    at en kanskje her i livet aldri mer dem skal få se,
    derfor var det tungt for moren og se gutten dra avsted.
  3. Der hun sto så lenge som hun kunne se sin kjære sønn,
    moderhjertet brant av kjærlighet hun hvisket fram en bønn.
    Hennes ord de steg til himmelen: Jesus følg du gutten min
    hva nå enn det måtte koste led ham i din himmel inn.
  4. I din himmel herre Jesus har du av mine før,
    la oss alle derfor samles innenfor din himmeldør.
    Slik fra hjertedypet hørtes moders bønn for gutten sin,
    nå da han der ut på skipet sto med tårer på sitt kinn.
  5. Nå han skulle ut i verden, ut fra hjemmet, ut fra mor,
    i hans hjerte brant de ord som moren sagde før han fór.
    Nå som aldri før han kjente hvordan mor hun var så kjær,
    glede moren sin han ville det hans største ønske er.
  6. Senere vi ser ham over hav han kommet er,
    i Amerika han møter sine eldre søsken kjær.
    Vær velkommen kjære broder ja nå skal vi få det fint,
    aldri skal din reis her over for oss noen blive spillt.
  7. Men fra søskenflokken glade tok nok gleda snarlig slutt,
    bare noen dager få og så ligg han syk vår gutt,
    og den fagre ungdomsblomen fort han bleknet dag for dag,
    rundt hans seng så gikk han søsken såret av det tunge slag.
  8. Snart er alle håp nå ute for den stakkars unge gutt,
    snart er ungdomsblomen livløs og hans liv vil ebbe ut,
    det med smerte ser han søsken og de seg i mellom sa:
    Hvorfor skulle broder komme over til Amerika.
  9. Da fra syke brorens øyne lyste det en tåreglans,
    og han sa til sine søsken som sto rundt ved senga hans.
    Kjære søsken de må vite nå er Jesus bleven min,
    hjem til seg han meg nå fører til sin himmelglede inn.
  10. Der vår fader jeg skal finne, også våre søsken kjær,
    og der skal vi alle vente til dere andre kommer der.
    Og så må de hilse hjem til Norge der min moder bor,
    at nå går jeg hjem til Jesus og forlater denne jord.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Sangene i våre hjerter, Elin Prøysen, Damm 2007
  • Bakgrunnstoff på platen Frem fra Glemselen kap.10, Per Johan Skjærstad, Talent 1981