Amélie av Orléans

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Amelie av Orléans)
Hopp til navigering Hopp til søk
Amélie av Orléans
Amélie d’Orléans, Königin von Portugal.jpg
Amélie av Orléans i 1905 av Vittorio Matteo Corcos, Museu Nacional dos Coches, Lisboa
Født28. september 1865[1][2]
London
Død25. oktober 1951[1][2] (86 år)
Le Chesnay
Gravlagt Klosteret São Vicente de Fora
Ektefelle Karl av Portugal
Far Ludvig Filip, greve av Paris
Mor Prinsesse Marie Isabelle d'Orléans-Montpensier
Søsken Hélène d'Orléans, Isabelle d'Orléans, Louise d'Orléans, Philippe d'Orléans, Ferdinand d'Orléans
Barn Ludvig Filip av Portugal, Manuel II av Portugal
Beskjeftigelse Aristokrat
Nasjonalitet Frankrike, Portugal
Utmerkelser Gylne rose, Grand Cross of the Order of the Immaculate Conception of Vila Viçosa
Signatur
Amélie av Orléansʼ signatur

Amélie av Bourbon-Orléans (Marie Amélie Louise Hélène d’Orléans, portugisisk: Amélia de Orleães (født 28. september 1865 i Twickenham ved London, død 25. oktober 1951 i Le Chesnay i Frankrike) var dronning av Portugal, gift med Karl av Portugal. Hun var Portugals siste dronning.[3]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hun var datteren til den franske tronarving eller kronpretendent Ludvig Filip, greve av Paris og Marie Isabelle av Orléans. Foreldrene hadde flyktet etter februarrevolusjonen til og var i engelsk eksil.

Dronning[rediger | rediger kilde]

Hun ble gift med kronprins Karl av Portugal 22. mai 1886. Hun ble dronning ved hans tronbestigelse i 1889.[4] Amelie dempet den voksaede kritikk mot monarkiet noe ved sin personlige popularitet. Hun ble beskrevet om uformell og mild, og viet seg til sosiale prosjekter: hun bekjempet tuberkulosen, grunnla apoteker og sanatorier og veldedighetsorganisasjoner. Hun mottok i 1892 den gyldne rose av pave Leo XIII.

Hun var interessert av opera, teater og litteratur, og malte. I 1895 var hun regent under ektemakens utenlandsopphold. En luksuriøs kryssning på Middelhavet i 1902 forårsaket imidlertid meget kritikk.

Hun ble enke i 1908 etter et republikansk attentat på Terreiro do Paço i Lisboa da ektemaken og den eldste sønnen Ludvig Filip av Portugal ble skutt og drept under en prosesjon, og hun skjermet din yngste sønn Manuel med sin kropp. Gutten ble såret i armen, overlevde, og etterfulgte sin far på tronen.

Eksil[rediger | rediger kilde]

Etter revolusjonen i 1910 dro hun først til England, senere til Frankrike[5]. Under Andre verdenskrig ble hun tilbudt å vende tilbake til Portugal men takket nei. I 1945, etter verdenskrigen, besøkte hun Portugal, etter å ha blitt invitert av statsminister António de Oliveira Salazar.[5]

Etter tilbakekomsten til Frankrike forverret hennes helsetilstand deg gradvis for hvert år som fikk. Det dreide seg ikke bare om hjerteproblemer, men led også av depresjoner og var tidvis ganske forvirret.[6]

Hun døde på sitt slott i Le Chesnay. Etter en første sørgeseremoni i Paris sørget den portugisiske regjering for transjasjon av hennes legeme til familiekrypten Panteão da Casa de Bragança i klosteret São Vicente de Fora og forordnet en tre dagers landesorg.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b SNAC, 9. okt. 2017, Amélie of Orléans, w6z99dm2
  2. ^ a b Comité des travaux historiques et scientifiques, 9. okt. 2017, Amélie d', Marie Amélie Louise Hélène OrlÉans, 102117
  3. ^ La reine Amélie, une Française au Portugal, lemonde.fr. Besøkt 19. april 2015
  4. ^ Consort Profile: Amélie of Orléans, madmonarchist.blogspot.dk. Besøkt 19. april 2015
  5. ^ a b Queen Amelia of Portugal, theroyalarticles.com. Besøkt 19. april 2015
  6. ^ Utførlig biografi, del 3, Lest 2. desember 2012.
  7. ^ Amélie Königin von Portugal i Munzinger-Archiv, lest 1. desember 2012.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]