Ambohimanga

Kongehøyden i Ambohimanga
UNESCOs verdensarv
Land		Madagaskar
Sted		nær Antananarivo
Innskrevet		2001
Kriterium		III, IV, VI
Se også		Verdensarvsteder i Afrika
Referanse		UNESCO nr. 950
Ambohimanga (Madagaskar)

Kongehøyden Ambohimanga, 21 km nord for hovedstaden Antananarivo på Madagaskar regnes av mange gassere som nasjonens vugge og et hellig sted, en status området har hatt i 500 år.

Området, som er på 59 hektar, med en buffersone på 425 hektar rundt, ligger på 1 468 moh, mens landskapet rundt ligger på ca. 1300 moh. På 1500-tallet, da Ambohimanga først ble bebygd var øya delt inn i småkongedømmer, og slike befestede høyder var lokale maktbaser. På 1700-tallet var stedet landets hovedstad, og etter at Antananarivo ble hovedstad i 1794 vedble Ambohimanga å være kongelig gravplass og helligdom. Dronning Ranovalona I lot oppføre to nye porter ca. 1830. Palasset Fandriampahalemana og glasspaviljongen Tranofitaratra kom 1871. I 1897 ble de kongelige levningene flyttet fra stedet og til Antananarivo av de franske konlonimyndighetene. Hensikten var å svekke Ambohimangas betydning som nasjonalt symbol, og okkupantene fulgte opp ved å rasere bygninger og oppføre en militærleir på samme sted. Dette virket, rimelig nok, mot sin hensikt, og Ambohimanga ble et valfartssted for gasserne gjennom 1900-tallet og er fremdeles en nasjonalhelligdom.

Området inneholder 10 ulike anlegg av betydning: høyden og skogen; murer som omkranset et 2,5 km² stort område og med opptil 12 tonn tunge porter; den befestede kongebyen hvor gravkammerne var inntil 1897; kongelige trær; dommersetet; en hellig kilde; den hellige sjøen Amparihy (kunstig); en hellig skog; dyrkningsterrasser i skråningene nedenfor; og diverse andre hellige steder.

Området ble vedtatt av UNESCO som verdensarvminne i 2001. Begrunnelsen er at stedet er det tydeligste symbolet for det gassiske folkets identitet, og at stedet inneholder kulturhistoriske anlegg fra flere århundrer.