Ambitus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Ambitus (eller toneomfang) er et musikkbegrep som kan bety:

  • spennvidden mellom høyeste og laveste tone et musikkinstrument eller en menneskelig sangstemme kan produsere.
  • hele toneomfanget til et musikkstykke eller utvalgte passasjer av stykket. Dette kalles også rammeintervallet for den musikken som omtales.

Musikkinstrumenter kan ha svært ulikt toneomfang: triangelet har bare en eneste tone, mens mange kirkeorgler har et toneomfang som spenner over menneskeørets hørbare spekter.

På noteform angis ambitus med laveste og høyeste tone. I tillegg kan det vanligste omfanget vises med større noter. For strengeinstrumenter vises omfanget med åpne strenger i vanlig stemming, og den nederste noten er da samtidig instrumentets dypeste tone. Til høyre for de åpne strengene vises den høyeste tonen som kan spilles med vanlig grep.

Toneomfanget for noen instrumenter
Fagottens normalomfang vist med store noter. Med små noter vises omfanget en fagottvirtuos behersker.  
Fiolin: noten helt til høyre markerer den høyeste flageolett-tonen.  
Klassisk gitar: typisk toneomfang.