Alta bataljon
Alta bataljon var en bataljon innen den norske 6. divisjon, med standkvarter i Alta. Bataljonen ble opprettet 1. januar 1918. Under felttoget i Norge i 1940 ble den ledet av oberstløytnant Arne Dagfin Dahl. Etter krigen ble Alta bataljon gjenopprettet frem til den ble lagt ned i 1995.[1]
Nøytralitetsvakt[rediger | rediger kilde]
Alta bataljon ble mobilisert i oktober 1939 som nøytralitetsvakt grunnet utbruddet av annen verdenskrig og ble plassert i grenseområdene i Øst-Finnmark under vinterkrigen. Bataljonen skulle sikre norsk territorium mot sovjetisk aggresjon. Alta bataljon ble demobilisert den 15. januar 1940.
Felttoget i Norge i 1940[rediger | rediger kilde]
Etter den tyske invasjonen den 9. april 1940 ble bataljonen mobilisert som en del av 6. divisjon i fremrykkingen mot den tyske 3. bergdivisjon i fjellene nord for Narvik.
Bataljonen hadde to måneder i felt og utførte offensive operasjoner mot general Eduard Dietls forskansede styrker. De lett bevæpnede norske soldatene angrep under ekstreme forhold i fjellområdene i Nordland mot langt bedre utdannede tyske styrker. Bataljonen fikk bare unntaksvis fly eller artilleristøtte, mens Luftwaffe etter hvert ble stadig mer aktiv.
På tross av dette hadde de allierte styrkene i begynnelsen av juni 1940 presset de tyske styrkene ut av Narvik og stengt de inne i en liten lomme ved grensen mot Sverige. I de siste ukene av kampene ble bataljonen stadig mer herdet, og fikk tilgang til erobret tysk utstyr. I det de allierte styrke i Nord-Norge forberedte det endelige fremstøtet mot de tyske styrkene gikk Tyskland til angrep mot Frankrike, dette tvang de allierte til å trekke seg tilbake fra Norge.
Den tyske generalen Dietl uttalte etterpå at han maksimalt kunne ha holdt ut to døgn til før han hadde måttet gitt opp og søkt internering i Sverige.
Bataljonen ble transportert fra Grovfjord og demobilisert på Altagård den 11. juni 1940.
Etter andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]
Inntil 1996 var det innsendt søknader om krigspensjon fra 162 tjenestegjørende eller etterlatte etter tjenestegjørende i Alta bataljon, tilsvarende 20 % av bataljonens styrke under krigsinnsatsen i 1940. Av disse ble 58 søknader innvilget.[2]
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
To offiserer fra Alta bataljon, bataljonssjef Arne Dagfin Dahl og kaptein Ole Forseth, ble tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren for innsats under felttoget i 1940. Elleve soldater i bataljonen ble tildelt Krigsmedaljen, tre av disse falt i kampene og ble tildelt medaljen post mortem.[3]
Fane[rediger | rediger kilde]
Alta bataljon bar på sin fane stedsnavnene Roasme 1940 og Lille Balak 1940.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Ramberg, S.E.L. (1996). Alta bataljons historie : 1898-1995. s. 244. ISBN 8290579144.
- ^ NOU 1998: 12. Alta bataljon. Rapport fra et utvalg nedsatt av Sosial- og helsedepartementet januar 1997. Avgitt til Sosial- og helsedepartementet 3. juni 1998, Helse- og omsorgsdepartementet.
- ^ «Deler ut flere medaljer nå enn etter krigen», NRK Nordnytt, 17. november 2014. Lest 17. november 2014.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Dahl, A.D. Med Alta bataljon mot tyskerne, 1946
- Sandvik T. Operasjonene til lands i Nord-Norge 1940, 1965.
- Ramberg S.E.L, Andersen T, Petterson A Alta bataljons historie 1898-1995, 1996.
- Eitinger-utvalgets innstilling, desember 1988.
- Helse- og omsorgsdepartementet, NOU 1998:12.