Alon Schuster
| Alon Schuster | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 2. mars 1957 (67 år)Mefalsim | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Ben-Gurion University of the Negev | ||
| Parti | Arbeiderpartiet Hosen L'Yisrael | ||
| Nasjonalitet | Israel | ||
Alon Natan Schuster (אַלּוֹן נָתָן שׁוּסְטֶר, født 2. mars 1957 i kibbutz Mefalsim i Israel) er en israelsk politiker. Han var borgermester i Sha'ar HaNegevs regionråd fra 2002 til 2018, og jordbruksminister fra 2020 til 2021. I 2021 ble han viseforsvarsminister, til 2022.[1]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Schuster ble født i den israelske kibbutzen Mefalsim. Hans far var innvandret fra Tyskland og hans mor fra Argentina. Han hadde sin obligatoriske militærtjeneste i Israels forsvarsmakt i Nahal-brigaden. I 1981 mistet Schuster synet på det ene øyet etter å ha blitt skadet under forberedelser til Libanonkrigen i 1982.
Etter krigen studerte han på Ben-Gurion-universitetet i Negev og utdannelse i matematikk og datavitenskap.
Schuster arbeidet så på Sha'ar HaNegev utdannelsessenter som lærer og assisterende rektor.
Politisk karriere[rediger | rediger kilde]
I 1998 stilte Schuster opp i Sha'ar HaNegevs borgermestervalg men ble slått av Shai Hermesh. I mars 2002 ble han imidlertid valgt til Hermeshs etterfølger.[2]
Som medlem av Arbeiderpartiet stod han på 105-plass på Sionistunionens valgliste til valget til Knesset i 2015.
Før valget i april 2019 gikk han med i det nye partiet Hosen L’Yisrael. Da partiet ble en del av den blåhvite allianse stod han på plass 27 på koalisjonens fellesliste,[3] og kom dermed inn i Knesset da alliansen vant 35 mandater valget. Han ble gjenvalgt i september 2019 og 2020. I mai 2020 ble han jordbruksminister i den nye regjeringen.
Schuster ble gjenvalgt til Knesset i mars 2021. Han ble da viseforsvarsminister.[1]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «Current Knesset Members». knesset.gov.il.
- ^ Schuster finds success as region's new leader San Diego Jewish Press-Heritage, 6. desember 2002
- ^ 2019 Blue and White list CEC