Almoravidene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Almoravidenes rike

Almoravidene var et berbisk dynasti som på sitt høydepunkt omkring år 1100 hersket over Maghreb og al-Andalus. Dynastiet startet som en muslimsk asketisk bevegelse rundt 1040, men utviklet seg snart i en militaristisk retning. I løpet av 1050-årene ekspanderte almoravidene til de kontrollerte et område tilsvarende det moderne Marokko. Marrakech ble grunnlagt som rikets hovedstad i 1062. Nabostaten Tlemcen falt i 1080.

I løpet av 1090-årene ble også al-Andalus (dagens Spania) erobret. Her ble almoravidene ønsket som redningsmenn av befolkningen etter flere tiår med strid og splittelse under de såkalte taifa-kongedømmene.

Allerede på 1130-årene begynte riket å falle sammen etter en rekke nederlag mot de kristne. Almohadenes erobring av Marrakech i 1147 markerer sluttpunktet på almoravidenes herredømme.

Herskere[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]