Allikevel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Allikevel er en novellesamling av Ernst Orvil, utkommet på Gyldendal i 1983, da forfatteren var 85 år gammel. Allikevel er dikterens siste prosaverk. Samlinga inneholder seks noveller over til sammen 160 sider. Novellene kretser om forhold mellom mann og kvinne – i og utenfor ekteskap.

Lange partier er rent sceniske, der «han» og «hun» utveksler tanker om livet. Den ytre handlinga er gjerne underordna filosofiske betraktninger om menneskets vilkår. Av og til fremmes slike betraktninger om eksistensen av fortelleren sjøl, men oftere kommer de fra personenes egen munn. Som vanlig er prosastilen til Orvil lyrisk influert; rytmisk og med hyppig bruk av allitterasjon. Orvils forkjærlighet for uventa og uvanlige ordvalg – ofte med en slående, paradoksal virkning – demonstreres tydelig gjennom hele verket. Grensa mellom spøk og alvor er som vanlig hos Orvil usikker og flytende, og ofte får en inntrykk av at den språklige leken kan være sjølve poenget.

  • Tittelnovella «Allikevel» skildrer det omskiftelige forholdet mellom opprinnelig to ektepar: Joachim og Aud Johansen og Jørgen og Åshild Lind. Aud er datter av Åshild, mens Jørgen er hennes stefar. Joachim er vindusdekoratør i et varemagasin; en dag vinner han en landsomfattende konkurranse for dekoratører. Suksessen gjør Joachim deprimert – han tåler ikke slik medgang. Aud forstår problemet hans, og blir enig med legen om at hun må oppveie misforholdet ved å skjenke han en sorg. Dermed bedrar hun Joachim med sin egen stefar. Etter dette nærmer Joachim seg Åshild. Novella ender med to nye par – omstokket i forhold til de opprinnelige.
  • «Anton som sprakk» er historia om den enfoldige Anton, som blir gift med Kristine. Hans store prestasjon i livet er at han en gang i oppveksten spiste åtte hardkokte egg, og når han seinere møter motgang henfaller han til hemningsløs spising. Gjennom hele ekteskapet henger den truende skyggen av Johannes over han – mannen som Kristine kanskje heller skulle hatt enn han. Når Kristine krever mannsmot av han, minner hun han på Johannes. Én gang tar han mot til seg, og oppnår aktelse hos Kristine. En annen gang svikter motet, og han setter seg til å spise suppe til han bokstavelig talt sprekker.
  • «Et sommereventyr» oppstår mellom disponent Høier og den åtte år yngre Anne Elling. De finner ikke fram til hverandre for godt før Høier er rodd til havs i tåka, og blir funnet av Anne. Noen dager seinere blir de begge funnet.
  • «Gjøken» handler om Caspersen og Evil, som skilles, og som finner tilbake til hverandre etter å ha vært igjennom et annet forhold hver på sin kant. Gjøken galer til de underligste tider, og kan like gjerne være ei fløyte som rivalen Jørn spiller på. Gjøken bringer uro og oppbrudd. Mot slutten er gjøken et gjøkur som Evil anskaffer i sin enkestand for å minnes de tider da gjøken gol. Novella slutter med et langt dikt der Evil fortsetter dialogen mellom han og henne.
  • I «Høstfrakk» avslører byråsjefen, som er en gammel klassekamerat av dikteren, hvorfor han aldri går med høstfrakk. Byråsjefen avslører mot slutten av livet et grusomt pek som han gjorde en lektor i skoledagene.
  • «Våpen» er ytre sett en kriminalgåte. Disponent Lang blir funnet skutt, og i tur og orden tilstår tre personer: offerets sønn, fraskilte kone og svigerdatter. Retten kommer fram til at muligheten er til stede for et vådeskudd, og ingen blir dømt. Fortelleren, som har referert saken i avisene, får seinere Langs dagbok tilsendt, og skriver for å prøve å utrede mulige motiver i denne floken av ekteskapelige og slektskapelige relasjoner.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Ernst Orvil: Allikevel : noveller, Gyldendal, 1983 - tilgang for norske IP-adresser på nb.no