Alfonsas Svarinskas
| Alfonsas Svarinskas | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 21. jan. 1925 Ukmergė District Municipality | ||
| Død | 17. juli 2014[1] (89 år) Vilnius | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, katolsk prest | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Q939150 | ||
| Nasjonalitet | Litauen | ||
| Gravlagt | Dukstyna cemetery | ||
| Utmerkelser | Independence Medal Medal of the Founding Volunteers of the Lithuanian Army | ||
Alfonsas Svarinskas (født 21. januar 1925 i Kadrėnai nær Deltuva ved Ukmergė i Litauen; død 17. juli 2014 i Vilnius) var en litauisk katolsk prest, dissident under det kommunistiske diktaturet og politiker.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Alfonsas Svarinskas gikk på barneskolen i Vidiškiai fra 1932 til 1936 og Ukmergė gymnasium fra 1936 til 1942. Fra 1942 til 1946 studerte han ved presteseminaret i Kaunas.
Litauen under sovjetisk okkupasjon[rediger | rediger kilde]
Etter at Sovjetunionen okkuperte Litauen for andre gang, ble Svarinskas forfulgt for «antisovjetiske aktiviteter» i Sovjet-Litauen. Han forlot presteseminaret og støttet i all hemmelighet de litauiske antisovjetiske partisanene. Han ga dem medisin, nyheter og identitetskort. I desember 1946 ble Svarinskas arrestert, torturert og dømt. Fra 1947 til 1956 var han i Abese-leiren (Komi i Sovjetrussland).
Prest[rediger | rediger kilde]
I 1954 ble han i hemmelighet ordinert til prest av biskop Pranciškus Ramanauskas, som også var i fangenskap i samme leir. Etter løslatelsen fra leiren var han kapellan i Kulautuva (Kaunas kommune) i 1956 og 1957, og i Betygala nær Raseiniai i 1958.
I 1958 ble Svarinskas arrestert igjen. Han tilbrakte årene fra 1958 til 1964 i leirer i Mordovia. I 1961 ble han dømt in absentia av Høyesterett i Litauiske SSR som en «spesielt farlig gjenganger» (рецидивист, rezidivist).
I april 1964 kunne han reise hjem til Litauen. Fra 1965 til 1971 var han kapellan i Miroslavas (Alytus kommune) og i Kudirkos Naumiestis nær Šakiai, fra 1971 til 1976 som sogneprest i Igliauka og Patilčiai nær Marijampolė. Fra 1976 til 1983 var han sogneprest i Viduklė i Raseiniai kommune.
Fra 1972 var fader Alfonsas Svarinskas bidragsyter til det illegale litauiske katolske undergrunnsmagasinet Lietuvos katalikų bažnyčios kronika. I 1978, sammen med fire andre dissidentprester, blant dem Sigitas Tamkevičius, grunnla han menneskerettighetsorganisasjonen Tikinčiųjų teisėms ginti katalikų komitetas (Katolsk komité for forsvar av troendes rettigheter).[2]
Den 26. januar 1983 ble fader Svarinskas arrestert igjen. Til tross for bebudede represalier mot de som skulle underskrive, signerte 32.000 litauere en erklæring som protesterte mot arrestasjonen av Alfonsas Svarinskas.[3] Den 6. mai samme år dømte en domstol i Vilnius ham til syv års fengsel, etterfulgt av tre års indre eksil, for «anti-sovjetiske bakvaskelser». Rettssaken fant sted bak lukkede dører. Tallrike troende samlet seg foran tinghuset for å vise sin solidaritet med tiltalte. De ble arrestert og fengslet i opptil ti dager for «hooliganisme».[4]
Fra 1983 til 1988 ble fader Svarinskas fengslet i straffeleirer i Tsjusovoj rajon i Perm kraj. I 1988 ba USAs Representantenes hus de relevante sovjetiske myndigheter om å løslate Svarinskas.[5] Ronald Reagan gjentok denne anmodningen da han besøkte Mikhail Gorbatsjov i Moskva samme år. Som et resultat ble Svarinskas den 23. august 1988 løslatt fra fangeleiren og kom tilbake til Viduklė, der han sist hadde utført prestetjeneste. Snart etter det ble han utvist fra landet «uten rett til retur.»[6]
Eksil i Tyskland[rediger | rediger kilde]
Fra sitt eksil i Frankfurt am Main I Forbundsrepublikken Tyskland besøkte han 1988-1990 litauiske kolonier i Nord- og Sør-Amerika, Europa, Australia, og var i kontakt med mange verdensfigurer som en viktig litauisk dissident. Han møtte pave Johannes Paul II tolv ganger.
I det uavhengige Litauen[rediger | rediger kilde]
Etter at Litauen gjenvant sin nasjonale suverenitet i 1990, kunne han reise tilbake til hjemlandet.
Fra 1990 til 1991 var Svarinskas kansellelist for kardinal Vincentas Sladkevičius (1920–2000), og i 1991 og 1992 var han represenntant til det restituerende Seimas. Fra 1991 til 1996 var han seniorkapellan i den litauiske hær og ble forfremmet til oberst.
Fra 1997 til 1998 var Svarinskas sogneprest i en menighet i Kaunas, og fra 1998 til 2000 sogneprest i Kavarskas nær Anykščiai.
Sin pensjonisttilværelse fra 2000 hadde han i Ukmergė.
Han døde i Vilnius i en alder av 89 år.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ www.vle.lt[Hentet fra Wikidata]
- ^ Marite Sapiets: Lituanie: Le régime entend briser l’unité catholique. I: L’Actualité religieuse dans le monde, årg. 1984, hefte 9, s. 17–19, her s. 17.
- ^ Marite Sapiets: Lituanie: Le régime entend briser l’unité catholique. I: L’Actualité religieuse dans le monde, årg. 1984, hefte 9, s. 17–19, her s. 19.
- ^ Marite Sapiets: Lituanie: Le régime entend briser l’unité catholique. I: L’Actualité religieuse dans le monde, årg. 1984, hefte 9, s. 17–19, her s. 18.
- ^ U.S. Congress (utg.): United States-Soviet Relations, 1988: Hearings Before the Subcommittee on Europe and the Middle East of the Committee on Foreign Affairs, House of Representatives, One Hundredth Congress, Second Session. U.S. Government Printing Office, Washington 1988, s. 284.
- ^ Detlev Preuße: Umbruch von unten. Die Selbstbefreiung Mittel- und Osteuropas und das Ende der Sowjetunion. Springer VS, Wiesbaden 2014, ISBN 978-3-658-04971-3, s. 159.