Alfons III av Aragón

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Alfons III av Aragón
Jaume Mateu - James I the Conqueror - Google Art Project(2).jpg
Født4. november 1265
Valencia
Død18. juni 1291 (25 år)
Barcelona
Gravlagt Katedralen i Barcelona
Far Peter III av Aragón
Mor Konstanse av Sicilia
Søsken
6 oppføringer
Elisabeth av Aragón, Violanta av Aragón, Jakob II av Aragón, Fredrik II av Sicilia, Peter av Aragón, Jaime Pérez de Aragón
Beskjeftigelse Overhode
Nasjonalitet Spania

Alfons III av Aragón (spansk: Alfonso, født 1265 i Valencia, død 18. juni 1291 i Barcelona, også Alfons II av Barcelona), med tilnavnet «den liberale», var konge over Aragón og greve av Barcelona fra 1285 til 1291.

Han var sønn av Peter III av Aragón og hans hustru Konstanse av Sicilia, datter og arving til Manfred av Sicilia. Hans mormor var Beatrice av Savoia som var datter til Amadeus IV av Savoia og Anne av Burgund.

Alfons erobret Menorca i 1287 og giftet seg med Eleanor datter til Edvard I av England.

Hans manglende evne til å motstå adelens krav ledet til problemer i Aragón. Ved å gi dem retten til å gjøre opprør gjennom Aragónunionen hjalp han til å skape et permanent anarki.

Dette er trolig grunnen til at Dante Alighieri, i Den guddommelige komedie, hevder å ha sett Alfons' ånd utenfor portene til skjærsilden sammen med andre monarker som Dante beskyldte for å ha forårsaket Europas kaotiske politiske tilstand på 1200-tallet.


Forgjenger:
 Peter III 
Konge av Aragón
Etterfølger:
 Jakob II