Alf Nyman
Alf Nyman | |||
---|---|---|---|
Født | 12. mars 1884[1][2] Farhults församling[1] | ||
Død | 27. juni 1968[1][2] (84 år) Lunds domkyrkoförsamling[1] | ||
Beskjeftigelse | Filosof | ||
Barn | Birgit Hellbom | ||
Nasjonalitet | Sverige | ||
Gravlagt | Nya kyrkogården | ||
Medlem av | Svensk uppslagsboks redaktionskommitté[3] | ||
Arbeidssted | Lunds universitet |
Alf Nyman (født 12. mars 1884 i Farhult, død 27. juni 1968 i Lund) var en svensk filosof.
Liv[rediger | rediger kilde]
Som ung var Nyman musikkritiker og skrev dikt i Majgreven, og han var medlem av den radikale kretsen Den Yngre Gubben. I 1929 ble han professor i teoretisk filosofi ved Lunds universitet, som Hans Larssons etterfølger.
Som filsof var Nyman påvirket av nykantianismen, og interesserte seg for filosofihistorie og psykologi. Produksjonen hans er svært omfattende. Han var godt kjent med italiensk språk og kultur og kjente personlig de italienske filosofene Benedetto Croce og Giovanni Gentile.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d Svenskt biografiskt lexikon, «Alf T Nyman», Svensk biografisk leksikon-ID 8489[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store norske leksikon, oppført som Alf Tor Nyman, Store norske leksikon-ID Alf_Tor_Nyman[Hentet fra Wikidata]
- ^ runeberg.org, besøkt 12. september 2021[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Svante Nordin: Från Hägerström til Hedenius. Den moderna svenska filosofin. Lund: Doxa, 1983. ISBN 91-578-0183-5