Alessandro Tassoni

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Alessandro Tassoni
Alessandro Tassoni.gif
Født28. september 1565 (juliansk)
Modena
Død25. april 1635 (69 år)
Modena
Beskjeftigelse Skribent, lyriker
Medlem av Accademia della Crusca

Alessandro Tassoni-monumentet, under ghirlandinaen.

Alessandro Tassoni (født 28. september 1565 i Modena, død der 25. april 1635) var en italiensk dikter og kritiker.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Alessandro Tassoni var sønn av adelige foreldre, Bernardino Tassoni og Sigismonda Pellicciari. Han mistet begge foreldre i ung alder, og ble oppdratt av sin morfar, Giovanni Pellicciari. Det var med Giovanni at han, etter det som tradisjonelt fortelles, han først besøkte spannet[klargjør] (bøtten) som senere skulle gi ham inspirasjon til sitt hovedverk, i klokketårnet i Modenas katedral.[1]

Han studerte rettsvitenskap i Bologna og i Ferrara. I 1589 ble han medlam av Accademia della Crusca[2] i Firenze.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Tassoni ble i 1597 sekretær hos kardinal Ascanio Colonna (fra 1597 til 1608); med ham bodde han fra 1600 en tid i Spania. Han inntrådte i 1613 i tjeneste hos hertugen av Savoia og i 1632 hos hertug Frans I av Este. I Pensieri diversi (1601) rettet Tassoni kjetterske angrep på Homers og Aristoteles' autoritet og bestrebet seg seg (lenge før Charles Perrault) på å oppvise sin samtids overlegenhet over de gamle både i kunstneriske og vitenskapelige disipliner.

Hans Considerazioni sopra le rime del Petrarca (1609) utgjør den første og ikke minst skarpe protesten mot den overdrevne hyllest av Petrarca. Mot spanjorenes maktfremtrengen i Italia rettet Tassoni de heftige oppropene Filippiche (1615) og Manifesto, som pådro ham mye ubehag.

Hans rykte støtter seg egentlig på det komiske heltediktet La secchia rapita (i tolv sanger, 1614, trykket første gang i 1622, mange senere opplag), hvori en bortrøvet bøtte gir opphavet til en av middelalderens feider mellom Bologna og Modena.

Skalden lar der på et parodierende vis opphøyd episke toner utmunne i lav burlesk samt satiriserer vellykket sine dikterbrødres oppstyltede billedspråk og mytologiske virvar. Dette dikt, som til formen besitter klassiske kvaliteter, grunnla en ny form for poesi, og ble etterlignet i mange land.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Vittorio G.Rossi, Tassoni, Milano, Edizioni Alpes, 1931, pg.5-8
  2. ^ «Mitgliederliste der Crusca». Arkivert fra originalen 26. oktober 2017. Besøkt 17. april 2017. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Elizabeth Cropper: Ancient and moderns. Alessandro Tassoni, Francesco Scannelli, and the experience of modern art. In: Annali di critica d'Arte, Bd. 5 (2009), S. 81–101, ISSN 2279-557X
  • Gregor von Glasenapp: Alessandro Tassoni und sein „Geraubter Eimer“. Ein italienischer Dichter des 17. Jahrhunderts. Lincke Verlag, Berlin 1910.
  • Erich Loos: Alessandro Tasonis „La secchia rapita“ und das Problem des heroisch-komischen Epos. Fritz Neubert zum 80. Geburtstag (Schriften und Vorträge des Petrarca-Instituts; Bd. 20). Scherpe Verlag, Krefeld 1967.
  • Stephanie Neu: Alessandro Tassoni (1565–1635). Metamorphosen des Epos (Grundlagen der Italianistik; Bd. 16). Peter Lang Verlag, Frankfurt/M. 2012, ISBN 978-3-631-62112-7 (zugl. Dissertation, Universität Hamburg 2012).