Alessandro Tassoni
| Alessandro Tassoni | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 28. sep. 1565[1][2] Modena[3][4] | ||
| Død | 25. apr. 1635[3][5][6][1] (69 år) Modena[3][4] | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, lyriker, litteraturkritiker | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Bologna[7] Universitetet i Pisa[7] Universitetet i Ferrara[7] | ||
| Medlem av |
| ||
Alessandro Tassoni (1565–1635) var en italiensk dikter og kritiker.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Alessandro Tassoni var sønn av adelige foreldre, Bernardino Tassoni og Sigismonda Pellicciari. Han mistet begge foreldrene i ung alder og ble oppdratt av sin morfar, Giovanni Pellicciari. Det var med Giovanni at han, ifølge tradisjonen, først besøkte spannet[klargjør] (bøtta) som senere skulle gi inspirasjon til hans hovedverk, i klokketårnet i Modenas katedral.[8] Den har som utgangspunkt en historisk hendelse, da innbyggerne i Modena virkelig tok med seg et trespann hjem som trofé fra bologneserne etter slaget ved Zappolino i 1325.
Han studerte rettsvitenskap i Bologna og i Ferrara. I 1589 ble han medlem av Accademia della Crusca[9] i Firenze.
Karriére
[rediger | rediger kilde]Tassoni ble i 1597 sekretær hos kardinal Ascanio Colonna (1597–1608) og bodde hos ham en tid i Spania. I 1613 inntrådte han i tjeneste hos hertugen av Savoia og i 1632 hos hertug Frans I av Este. I Pensieri diversi (1601) rettet Tassoni kjetterske angrep på Homers og Aristoteles' autoritet og bestrebet seg (lenge før Charles Perrault) på å oppvise sin samtids overlegenhet over de gamle, både i kunstneriske og vitenskapelige disipliner.
Hans Considerazioni sopra le rime del Petrarca (1609) utgjør den første og ikke minst skarpe protesten mot den overdrevne hyllesten av Petrarca. Tassoni rettet de heftige appellene Filippiche (1615) og Manifesto mot den spanske dominansen i Italia, noe som forårsaket ham mye ubehag.
Hans rykte støtter seg egentlig på det komiske heltediktet La secchia rapita (i tolv sanger fra 1614, trykket første gang i 1622 med mange senere opplag), hvor en bortrøvet bøtte gir opphavet til en av middelalderens feider mellom Bologna og Modena.
Fortellingen er preget av referanser til situasjoner og personer samtidig med forfatteren, og med farseaktige opptredener av personer og mytologisk virvar. Dette diktet, som besitter klassiske kvaliteter, grunnla en ny form for poesi og ble etterlignet i mange land.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12028534g, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Treccani-leksikonet, Enciclopedia Italiana-ID alessandro-tassoni[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 15640, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Тассони Алессандро, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id tassoni-alessandro[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6mc99w0, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Treccani-leksikonet online, Treccani-ID alessandro-tassoni[Hentet fra Wikidata]
- ^ Vittorio G.Rossi, Tassoni, Milano, Edizioni Alpes, 1931, pg.5-8
- ^ «Mitgliederliste der Crusca». Arkivert fra originalen 26. oktober 2017. Besøkt 17. april 2017.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Elizabeth Cropper: Ancient and moderns. Alessandro Tassoni, Francesco Scannelli, and the experience of modern art. In: Annali di critica d'Arte, Bd. 5 (2009), S. 81–101, ISSN 2279-557X
- Gregor von Glasenapp: Alessandro Tassoni und sein „Geraubter Eimer“. Ein italienischer Dichter des 17. Jahrhunderts. Lincke Verlag, Berlin 1910.
- Erich Loos: Alessandro Tasonis „La secchia rapita“ und das Problem des heroisch-komischen Epos. Fritz Neubert zum 80. Geburtstag (Schriften und Vorträge des Petrarca-Instituts; Bd. 20). Scherpe Verlag, Krefeld 1967.
- Stephanie Neu: Alessandro Tassoni (1565–1635). Metamorphosen des Epos (Grundlagen der Italianistik; Bd. 16). Peter Lang Verlag, Frankfurt/M. 2012, ISBN 978-3-631-62112-7 (zugl. Dissertation, Universität Hamburg 2012).