Alejandro Ayson Olalia
| Alejandro Ayson Olalia | |||
|---|---|---|---|
| Født | 26. feb. 1913 | ||
| Død | 2. jan. 1973 (59 år) | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1940–), katolsk biskop (1949–) | ||
| Embete |
| ||
.JPG)
Alejandro Ayson Olalia (født i den 26. februar 1913 i Bacolor i Pampanga på Filippinene, død den 2. januar 1973) var en filippinsk katolsk prelat som tjente som første erkebiskop av Lipa fra 1972 til 1973.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Prest[rediger | rediger kilde]
Alejandro Ayson Olalia ble ordinert til prest 23. mars 1940 og virket deretter i sjelesorgen.
Hjelpebiskop i Tuguegarao[rediger | rediger kilde]
Den 14. mai 1949 ble han utnevnt av pave Pius XII til koadjutorbiskop av bispedømmet Tuguegarao og samtidig utnevnt til titulærbiskop av Zela, et titulærbispedømme tidligere tildelt den ukrainske eksarken Basil Takach.[1] Han ble bispeviet den 25. juli 1949 av Constancio Jurgens C.I.C.M., biskop av Tuguegarao, med titulærbiskopen av Barca Rufino Jiao Santos, og biskopen av San Fernando, Cesare Marie Guerrero som medkonsekranter.
Biskop av Tuguegarao[rediger | rediger kilde]
Som etterfølger etter nederlandske Constancio Jurgens ble Olalia biskop av Tuguegarao den 6. mai 1950 og hadde dette embetet til 28. desember 1953, hvoretter Teodulfo Sabugai Domingo først etterfulgte ham 29. april 1957.[2]
Biskop / erkebiskop av Lipa[rediger | rediger kilde]
Selv erstattet han den 28. desember 1953 Lipas biskop Alfredo Verzosa y Florentin, som hadde trådt tilbake den 25. februar 1951. I løpet av sin embedstid i Lipa var han deltaker på Det andre Vatikankonsil under dets første sesjon (11. oktober til 8. desember 1962) og andre sesjon (29. september til 4. desember 1963).[3][4]
Etter at Lipa var blitt opphøyet til erkebispedømme ble han dets første erkebiskop av Lipa 20. juni 1972 og hadde dette embetet i litt under et halvt år frem til sin død 2. januar 1973. Hans etterfølger ble Ricardo J. Vidal den 22. august 1973.[5][6]
Som biskop var Alejandro Olalia som medkonsekrator ved bispeordinasjonene til Vicente P. Reyes (24. august 1950), Peregrin de la Fuente Néstar O.P. (29. september 1951), Patrick Harmon Shanley OCD (17. mars 1953), Hernando Antiporda (28. oktober 1954), Emilio Cinense y Abera (11. mai 1957) og Teodulfo Sabugai Domingo (2. juli 1957) med. Han persteviet dessuten de senere biskoper Severino Pelayo (23. mars 1958) og Gaudencio Rosales (23. mars 1958).[7]
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Biskop Johannes Wolfgang von Bodman (1651–1691)
- Biskop Marquard Rudolf von Rodt (1644–1704) *bispeviet 1690
- Biskop Alexander Sigismund von der Pfalz-Neuburg (1663–1737) *1691
- Biskop Johann Jakob von Mayr (1677–1749) *1719
- Biskop Joseph Ignaz Philipp von Hessen-Darmstadt (1699–1768) *1741
- Erkebiskop Klemens Wenzeslaus von Sachsen (1739–1812) *1766
- Erkebiskop Max Franz von Havsburg-Lothringen (1756–1801) *1785
- Biskop Kaspar Max Droste zu Vischering (1770–1846) *1795
- Biskop Cornelius Ludovicus van Wijkerslooth (1786–1851) *1833
- Erkebiskop Johannes Zwijsen (1794–1877) *1842
- Biskop Franciscus Jacobus van Vree (1807–1861) *1853
- Erkebiskop Andreas Ignatius Schaepman (1815–1882) *1860
- Erkebiskop Petrus Matthias Snickers (1816–1895) *1877
- Biskop Gaspard Josephus Martinus Bottemanne (1823–1903) *1883
- Erkebiskop Henricus van de Wetering (1850–1829) *1895
- Biskop Arnold Frans Diepen (1860–1843) *1915
- Biskop Constant Jurgens C.I.C.M. (1879–1952) *1928
- Erkebiskop Alejandro Ayson Olalia (1913–1973) *1949[8]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Titular See Zela
- ^ Archdiocese of Tuguegarao
- ^ Yves Congar: My Journal of the Council, S. 221, ISD LLC, 2012, ISBN 1-9218-1745-3 (Online-Version)
- ^ Melissa J. Wilde: Vatican II: A Sociological Analysis of Religious Change, S. 134, 136, Princeton University Press, 2018, ISBN 0-6911-8858-0 (Online-Version)
- ^ Archdiocese of Lipa
- ^ Catholic Directory of the Philippines, S. 1246, Catholic Bishops’ Conference of the Philippines, 1993
- ^ Martin Bräuer: Handbuch der Kardinäle: 1846-2012, S. 647, Walter de Gruyter GmbH & Co KG, 2014, ISBN 3-1102-6947-3 (Online-Version)
- ^ www.catholic-hierarchy.org olalia, lest 25. juli 2022