Alarm
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
En alarm er en prosedyre som settes i verk ved faretruende situasjoner. Vi sier da ofte at noen eller noe befinner seg i en alarmtilstand. Begrepet er i slekt med ordet arm eller arme som betyr våpen, slik at uttrykket opprinnelig betydde «til våpen». Alarm brukes også om selve signalet som utløser prosedyren.
I dagens teknifiserte samfunn har en forlengst utarbeidet scenarier for hva som kan håndteres uten alarm, og når alarmtilstand skal utløses. Slike prosedyrer blir re-evaluert etter større øvelser eller dersom noe har skjedd.
Fra gammelt var alarmer gitt gjennom anskrik, banking, senere kirkeklokker og enkelte steder, kanonskudd. Militæravdelinger hadde egne tromme- og signaltrompetsignaler. Tenning av bauner og budstikker var varianter av stille alarmer.
Årlig prøves fortsatt sirenene som ble anskaffet for å varsle om luftangrep. For å forebygge misforståelser, gis disse alarmene alltid klokken 12.00 en bestemt dag. Vedlikehold og testing av disse luftvernsirenene faller under sivilforsvaret, som igjen er underlagt DSB,Direktoratet for Sivil Beredskap.
En varsler, for eksempel røykvarsler er en teknisk anordning konstruert med hensikt om å varsle om en konkret situasjon, som f.eks. brann eller røykutvikling. "Alarm" brukes idag om brannalarm, tyverialarm, ransalarm, trygghetsalarm m.f. Også slike kan koples slik at alarmutløseren er taus, mens alarmen vises et annet sted.
