Aksel Bøhler

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Aksel Bøhler
Født28. jan. 1893Rediger på Wikidata
Oslo
Død23. nov. 1977Rediger på Wikidata (84 år)
BeskjeftigelseOperasanger Rediger på Wikidata
Utdannet vedAkademische Hochschule für Musik
FarAndreas Olsen
MorOline Paulson
NasjonalitetNorge
GravlagtBekkelaget kirkegård[1]
Musikalsk karriere
SjangerOpera, akkompagnert sang
Aktive år22. mar. 1923–
PlateselskapColumbia Records
Aksel Bøhler på Commons

Aksel Olaf Olsen Bøhler (født 28. januar 1893 i Oslo, død 23. november 1977) var en norsk tenor, operasanger og sangpedagog.[2] Han var knyttet til Centraltheateret, Nationaltheateret og Sølien Teater i Keysers gate i Oslo.[3] Da det amerikanske plateselskapet Columbia foretok sine første innspillinger i Norge 6. desember 1928 på Gamle Logen i Oslo, resulterte det i femten innspillinger. Ni av dem var med tenoren Aksel Bøhler. Han var med dette den første norske solisten som gjorde opptak med det amerikanske plateselskapet i Norge.[4][5]

Sangkarriere[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Før musikkarrieren arbeidet Bøhler som fyrbøter ved jernbanen i Oslo og som lokomotivfører mellom Oslo og Eidsvoll. Han startet sin sangutdannelse hos sanglærer Wangell i Kristiania. Deretter fikk han undervisning av Arne van Erpekum Sem.

Debutkonsertene[rediger | rediger kilde]

Bøhler debuterte som musiker 22. mars 1923 i Aulaen. Konsertbillettene til debutforestillingen ble revet bort i løpet av to timer.[4] Aksel Bøhler høstet god kritikk for debutkonsertene. Tidens Tegn skrev blant annet «flere av romancerne blev gjengit i en saa smuk vokal form, med et baaret lecato, en vidtspændt frasering og en vakker tonedannelse, som pekte hen paa de beste italienske mønstre. Han har jo et prægtig stemmemateriale at fare med, denne Bøhler - en kraftig, bærende og klangskjøn tenor».[6] Ørebladet skrev at «Bøhlers stemme er en herlig himmelens gave. Man bør være forsiktig overfor debutanter, saa man ikke fordreier hodet paa dem, men det lar sig saa allikevel ikke dølge, at Bøhlers tenor er en straalende verdensstemme. Den er av Hislops type, men skal man dømme efter selve materiellet, er den endnu mere værdifuld. Til røstens bedaarende timbre kommer dens rene og faste tone, og den fabelagtige lethet, hvormed den arbeider. Den nye mand fascinerte komplet sit publikum. Han maa kunne faa et uberegnelig antal fulde hus».[6] Alle hans fire første debutkonserter ble utsolgt i rekordfart.

Omtale fra revyscenen[rediger | rediger kilde]

Den kjente revyviseforfatteren Claus Frimann Clasen (den gang kjent under psevdonymet «Lyktemanden») skrev en revyvise der blant annet Bøhlers gjennombrudd som sanger ble omtalt.

Aksel Bøhler hadde sikkert nok motiv

For at gaa ifra sit kjære lok'motiv,

ellers maatte han jo være erke-dum,

hvis han gik og skrek hos Arne Erpecum!

Da han debuterte blev det jernban'streik,

alle vilde høre aassen Aksel skreik!

Bøhler tror nu næsten selv at han har drømt,

thi han brøler sig jo helt berømt:

Refræng:

Fra lørdag nat til mandag maaren,

mens Erpecum gnir sig paa laar'en,

Aksel gik fra jernebanen

til kunstnerbanen,

d e t var en anden!

og aldrig mer paa toget staar'n

fra lørdag nat til mandag maaren,

han piper aldrig mer paa Skarpesno,

han gik fra toget og pep for to![7]

Revyvisen Fra lørdag nat til mandag morgen ble fremført på revyscenen av Sophus Dahl.[7] Frimann Clasen skrev for øvrig også en revysketsj om sangpedagogen «Arne van Terpecum-Stem» og tre av hans elever, som ble fremført (syngende) av de fire skuespillerne og sangerne Harald Steen (som «Arne van Terpecum-Stem»), Olaf Kronstad (som Aksel Bøhler, i sketsjen kalt «Aksel Brøhler»), Sophus Dahl (som Theodor Andersen) og Guri Stormoen (som Alfhild Sundene[8], i sketsjen kalt «Alfhild Svundene»). Sketsjen åpnet med at "van Terpecum-Stem" løftet taktstokken og sang: «Jeg er Terpecum og alle kjender mig!».[7]

Internasjonal karriere[rediger | rediger kilde]

I 1924 la Bøhler ut på en lengre turné til en rekke byer, der han solgte ut til fulle hus. I flere byer ble konserten spilt flere ganger.[9] I 1925 la han ut på en ny norgesturné, som også ble en stor suksess.[10] I 1927 ble han tildelt A.C. Houens legat, og reiste til Milano og Wien for å studere sangteknikk.[11][12]

I 1929 reiste han på en seks måneders lang turné til USA. Der holdt han konserter i blant annet New York, Boston, Philadelphia, Minneapolis og Los Angeles.[13][14][15] Tilbake fra turneen reiste han i 1931 til Berlin for å studere, der han blant annet sang med Julius von Raatz-Brockmann.[16][17]

Han deltok også i flere operaoppsetninger, deriblant Schubert i Jomfruburet (1928, Schubert), En reise i natten (1932, Christiansen), Melot i Tristan og Isolde (1932, Wagner), Pedrillo i Bortførelsen fra Seraillet (1932, Mozart), Augustin Moser i Mestersangerne fra Nürnberg (1933, Wagner), Kappen (1934, Puccini), Rodrigo i Otello (1935, Verdi) og Schaunard i La bohéme (1940, Puccini).[18][19][20][21][3][22]

Sangpedagog[rediger | rediger kilde]

Etter sin lange karriere som sanger jobbet han som sangpedagog i Oslo.[2]

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Aksel Bøhler var sønn av Andreas Olsen fra Bøhler i Enebakk. Hans mor het Oline Paulson, og var født i Sverige. I tillegg til Aksel hadde Andreas og Oline de ti barna Eugen Martinius, Helga, Gulberg Aagot, Bjarne Arthur, Olga, Harald, Hans Kristian, Elida, Henry Tideman og Arne Oliver.[23] Aksel giftet seg med Dagny Johannessen i Kampen kirke 1. november 1914.[24] Sammen fikk de barna Else, Arne og Aksel Øistein Bøhler.

Han var et aktivt medlem av frimurerlosjen fra 1922 til sin bortgang. Ved tyskernes okkupasjon av landet i 1940 gjorde han losjen en uvurderlig tjeneste ved å fjerne malerier og verdigjenstander foran nesene på okkupantene, og fikk dem bragt på et trygt sted til krigen var over.[2]

Aksel Bøhler ligger begravet på Bekkelaget urnelund i Oslo.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Alle innspillinger utgitt 6. desember 1928 av plateselskapet Columbia.[4]

Med orkesterakkompagnement[rediger | rediger kilde]

  • «Mai Sang»
  • «Internationalen»

Akkompagnert av Akers Trio[rediger | rediger kilde]

  • «Norske folkemelodier 1. del»
  • «Norske folkemelodier 2. del»

Med pianoakkompagnement[rediger | rediger kilde]

  • «Lille Karen»
  • «Serenade»
  • «Kongekvadet»
  • «Norønafolket»
  • «Sølvet»
  • «Naar fjordene blaaner»
  • «Efter Avskeden»

Med orgelakkompagnement[rediger | rediger kilde]

  • «Jeg er saa glad hver julekveld»
  • «Glade jul»
  • «Deilig er jorden»
  • «Den store hvite Flok»
  • «Kimer i Klokker»
  • «Du grønne glitrende tre»

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Begravde i Oslo, www.begravdeioslo.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c «Aksel Bøhler». Aftenposten. 5. desember 1977. «Sangpedagog Aksel Bøhler, Bekkelagshøgda, Oslo, er død 84 år gammel.» 
  3. ^ a b «NORSK OPERAHISTORIE : Maud Hurums operaoversikt : AXEL BØHLER (1893-1977)». www.hf.uio.no (norsk). Norsk musikkhistorisk arkiv - Institutt for musikkvitenskap. Besøkt 30. mars 2021. 
  4. ^ a b c Vanberg, Vidar (1987). «Aksel Bøhler - fyrbøter og platepioner». Norsk grammofonplatehistorie. Oslo: V. Vanberg. ISBN 8270001384. 
  5. ^ «Columbia 18000-series by GroovingPict | Discogs Lists». www.discogs.com. Besøkt 30. mars 2021. 
  6. ^ a b «Aksel Bøhler». Aftenposten. 28. mars 1923. 
  7. ^ a b c Clasen, Frimann (1924). Ta hornbriller paa og andre viser. Kristiania: O. Gjeruldsen. 
  8. ^ Steenstrup, Bjørn. «Sundene, Alfhild». Hvem er Hvem? / 1948 (runeberg.org) (norsk). s. 57. Besøkt 31. mars 2021. 
  9. ^ «Aksel Bøhler». Aftenposten. 12. mai 1924. 
  10. ^ «Aksel Bøhler». Aftenposten. 11. november 1925. 
  11. ^ «Aksel Bøhler til Italien». Aftenposten. 7. september 1927. 
  12. ^ «Houens legats stipendier». Aftenposten: 5. 14. mai 1927. 
  13. ^ «Ellis Island og andre New York passasjerlister 1820-1957 : Aksel Bøhler». www.myheritage.no. Besøkt 30. mars 2021. 
  14. ^ «Aksel Bøhler». Aftenposten. 26. februar 1930. 
  15. ^ «Aksel Bohler US Tour Minneapolis Minn. 1929 - Newspapers.com». Star Tribune (Minneapolis - St. Paul) (engelsk). Besøkt 30. mars 2021. 
  16. ^ «Aksel Bøhler». Aftenposten. 31. august 1931. 
  17. ^ «Forferdelige tider for sangere i Tyskland». Aftenposten. 9. mai 1931. 
  18. ^ «Jomfruburet». Aftenposten. 23. oktober 1928. 
  19. ^ «En reise i natten». Aftenposten. 22. august 1932. 
  20. ^ «Tristian og Isolde». Aftenposten. 14. april 1932. 
  21. ^ «Bortførelsen fra Seraillet». Aftenposten. 3. mai 1932. 
  22. ^ «Kappen». Aftenposten. 23. februar 1934. 
  23. ^ «Folketelling 1910 for 0301 Kristiania kjøpstad : Aksel Olaf Olsen». Digitalarkivet. Besøkt 31. mars 2021. 
  24. ^ «SAO, Kampen prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0011: Ministerialbok nr. I 11, 1907-1917, s. 246». 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Aksel_Bøhler&oldid=24132535»