Afotisk

Lagene i den pelagiske sonen. Alle bortsett fra den epipelagiske sonen (den øverste) utgjør den afotiske sonen.

Afotisk (fra gresk: a, «ikke» + phos, «lys») brukes i marinbiologien om den delen av de frie vannmassene og havbunnen der sollyset ikke slipper ned, og der det ikke kan foregå fotosyntese – til forskjell fra den eufotiske sonen over. I limnologien brukes begrepet trofolyttisk sone.

I fjorder med mye suspendert materiale begynner den afotiske sonen på 10-15 meters dyp, mens den i åpent hav med klart vann kan begynne på 100-200 meters dyp.