Advarselsfarger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Advarselsfarger. Geithamsen og andre stikkeveps har farger som signaliserer at de bør få være i fred.

Advarselsfarger er sterke, iøynefallende farger som signaliserer at en dyr eller giftig, farlig eller uspiselig. De er særlig vanlig hos insekter – men forekommer også hos bl.a. slanger, frosk[1] og padder. Vi finner flest dyr med advarselsfarger i tropene, men mange forekommer også på høyere breddegrader. Mest kjent i Norge er vel de svarte-og-gule stikkevepsene. Også marihøner – som skiller ut en gul væske som fugler setter lite pris på – har advarselsfarger.
     Advarselsfarger fungerer overfor dyr som jager eller orienterer seg ved hjelp av synet, f.eks. fugler, og de finnes vesentlig hos dagaktive dyr. Overfor f.eks. maur og flaggermus har de liten eller ingen virkning.
     Ikke alle sterke farger er advarselsfarger. Mange fugler i tropiske regnskoger har sterke farger, ofte vakkert metalliske - men det gjør dem ofte godt kamuflert i deres naturlige miljø.
      Mange dyr med advarselsfarger har etterlignere som ikke er giftige eller uspiselige (mimikry) – stikkevepsene etterlignes av blomsterfluer, glassvinger, en del graveveps (f.eks. biulven) m.fl.

Referanser[rediger | rediger kilde]