Ali Ahmad Said Asbar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Adunis)
Hopp til navigering Hopp til søk
Ali Ahmad Said Asbar
Adonis 2016.jpg
Født1. januar 1930[1][2][3][4] (90 år)
Al-Qassabin[5]
Utdannet ved Universitetet i Damaskus[5], Université Saint-Joseph
Beskjeftigelse Poet, forfatter
Nasjonalitet Libanon, Syria
MorsmålArabisk[8]
SpråkArabisk,[8][9][10][11][12] fransk[9][12]
Utmerkelser
19 oppføringer
Bjørnsonprisen (2007), America Award in Literature (2003), Janus Pannonius-prisen for internasjonal poesi (2014), Max Jacob-prisen (2008), æresdoktor ved Universitetet i Rennes 2 (2012)[13], Goetheprisen (2011)[14], Goethemedaljen (2001), Premio Nonino (1999), kommandør av Ordre des Arts et des Lettres (1997)[15], PEN Award for Poetry in Translation (2011), PEN/Nabokov Award (2017)[16], Al Owais Award (2002), International Nazim Hikmet Poetry Award (1995), Mondello Prize (2003), Premio Grinzane Cavour (2008), Flaiano-prisen (2013), Stig Dagermanprisen (2016)[17], Prix Littéraire Prince Pierre (2016), Erich-Maria-Remarque Peace Prize (2015)
PseudonymAdonis eller Adunis

Ali Ahmad Said Asbar (arabisk: علي أحمد سعيد إسبر‎; født 1. januar 1930), mest kjent under pseudonymet Adonis eller Adunis, er en syrisk poet og essayist som har virket hovedsakelig i Libanon og Frankrike.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Said ble født inn i en alawittfamilie, i fjell-landsbyen Al-Qassabin i Latakia i nordre Syria i 1930. Fra tidlig av måtte han arbeide på jordene, men Saids far oppmuntret ham også til å memorere dikt, og etter hvert begynte han å komponere sine egne dikt. I 1947 ble han valgt ut til å fremføre et dikt for den syriske presidenten Shukri al-Quwatli, og dette førte til at han fikk stipend for å gå på skole i Latakia og fortsette ved Universitetet i Damaskus, der han fullførte en grad i filosofi i 1954.

Pseudonymet Adonis valgte han i begynnelsen av sitt forfatterskap,[18] etter at flere magasiner hadde returnert manuskripter der han hadde benyttet sitt egentlige navn. Medlemskapet hans i Det syriske sosialistiske nasjonale parti medførte at han ble fengslet i 1955, og da han slapp ut i 1956, flyttet han til Beirut i Libanon. Der møtte han poeten Yusuf al-Khal, og sammen grunnla de i 1957 magasinet Shi'r (Poesi), som ble møtt med sterk kritikk, fordi det publiserte eksperimentell poesi. I 1960-61 studerte Adonis i Paris, da han fikk et stipend for å reise. Shi'r fortsatte frem til 1964, og ble i 1967 gjenopptatt med andre redaktører. Adonis' nasjonalisme ble til panarabisme, et ønske om å forene alle arabere i én nasjon. Han ga uttrykk for sine politiske synspunkter i Beirut-avisen Lisan al-Hal, og etter hvert i et nytt litterært tidsskrift for eksperimentell poesi, Mawaqif (Standpunkter), startet i 1968.

Etter hvert beveget Adonis seg mer mot mystikk. Gjennom å bruke begreper fra sufismen ble han en fremtredende skikkelse i den neo-sufiske retningen i moderne arabisk poesi som ble populær på 1970-tallet. Han har uttalt at poesien transcenderer politikken. «Poesi kan ikke tilpasses religion eller ideologi. Det gir kunnskap som er eksplosiv og overraskende.»[18]

Etter å ha doktorert med avhandlingen Det statiske og det dynamiske i arabisk kultur (1973) ved Universitetet i Libanon, holdt han et professorat i arabisk litteratur der frem til 1985. I 1976 var han gjesteprofessor ved Universitetet i Damaskus. Da den libanesiske borgerkrigen forverret seg, emigrerte han på 1980-tallet til Paris, der han siden har bodd i eksil.

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Adonis er en pioner i moderne arabisk poesi. Han blir ofte sett på som en rebell, en ikonoklast som følger sine egne regler. Da han besøkte University of Michigan i 2010, kunne han med et smil om munnen fortelle at «alle lærebøkene i Syria påstår at jeg har ødelagt poesien».[18]

Diktsyklusen Mihyars sanger (1961) regnes som hans mest kjente verk, og et høydepunkt i både moderne arabisk poesi og modernistisk poesi overhodet.

I 2001 ble han hedret med Goethemedaljen. I 2007 fikk han Bjørnsonprisen fra Det Norske Akademi for Litteratur og Ytringsfrihet. I 2011 mottok han Goetheprisen. Han regnes dessuten som en sterk kandidat for å vinne Nobelprisen i litteratur.[18]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Adonis har skrevet over tjue bøker på arabisk. Diktsamlingene har blitt oversatt til en rekke språk. Under følger utgivelser som har blitt oversatt til norsk og svensk.

Utgitt på norsk[rediger | rediger kilde]

Utgitt på svensk[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, 28. apr. 2014
  2. ^ a b c d Autorités BnF, 16. sep. 2018, 11888124j, http://catalogue.bnf.fr/ark:/12148/cb11888124j
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Adonis, adonis
  4. ^ Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, Adonis, 00000024007
  5. ^ a b c d e f g Nouveau Dictionnaire des auteurs de tous les temps et de tous les pays, 19, 1
  6. ^ a b A11844036, 16. sep. 2018, http://mak.bn.org.pl/cgi-bin/KHW/makwww.exe?BM=01&IM=04&NU=01&WI=A11844036
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, 16. sep. 2018, 118966332, https://portal.dnb.de/opac.htm?method=simpleSearch&cqlMode=true&query=nid%3D118966332
  8. ^ a b Nouveau Dictionnaire des auteurs de tous les temps et de tous les pays; side(r): 19; bind: 1.
  9. ^ a b https://viaf.org/viaf/27059798/; Virtual International Authority File; besøksdato: 16. september 2018; VIAF-ID: 27059798.
  10. ^ http://catalogue.bnf.fr/ark:/12148/cb11888124j; Autorités BnF; besøksdato: 16. september 2018; BNF-ID: 11888124j.
  11. ^ https://www.idref.fr/026678020; besøksdato: 16. september 2018; SUDOC: 026678020.
  12. ^ a b https://plus.cobiss.si/opac7/conor/16197731; CONOR-ID: 16197731; besøksdato: 16. september 2018.
  13. ^ https://www.univ-rennes2.fr/service-communication/album/photos-ceremonie-docteur-honoris-causa-2012
  14. ^ https://www.frankfurt.de/sixcms/detail.php?id=21489
  15. ^ https://www.siv.archives-nationales.culture.gouv.fr/siv/rechercheconsultation/consultation/ir/pdfIR.action?irId=FRAN_IR_026438, 29. apr. 2019
  16. ^ https://pen.org/2017-pennabokov-award-achievement-international-literature/, 29. apr. 2019
  17. ^ http://dagerman.se/?p=1020, 29. apr. 2019
  18. ^ a b c d McGrath, Charles (17. oktober 2010). «A Revolutionary of Arabic Verse» (engelsk). New York Times. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]