Ali Ahmad Said Asbar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Adunis)
Gå til: navigasjon, søk
Ali Ahmad Said Asbar
Adonis-1084.jpg
Født 1. januar 1930 (85 år)
Al Qassabin, Latakia, Syria
Yrke Poet, forfatter
Statsborger syrisk
Utmerkelse Bjørnsonprisen, Q16974791, Q7118976, Q17550770, Q3405044, Q20859404, Goetheprisen
Alma mater Universitetet i Damaskus, Université Saint-Joseph
Pseudonym Adonis eller Adunis


Ali Ahmad Said Asbar (arabisk: علي أحمد سعيد إسبر‎; født 1. januar 1930), mest kjent under pseudonymet Adonis eller Adunis, er en syrisk poet og essayist som har virket hovedsakelig i Libanon og Frankrike.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Said ble født inn i en alawittfamilie, i fjell-landsbyen Al-Qassabin i Latakia i nordre Syria i 1930. Fra tidlig av måtte han arbeide på jordene, men Saids far oppmuntret han også til å memorere dikt, og etterhvert begynte han å komponere sine egne dikt. I 1947 ble han valgt ut til å fremføre et dikt for den syriske presidenten Shukri al-Quwatli, og dette førte til at han fikk stipend for å gå på skole i Latakia og fortsette ved Universitetet i Damaskus, der han fullførte en grad i filosofi i 1954.

Pseudonymet Adonis valgte han i begynnelsen av sitt forfatterskap,[1] etter at flere magasiner hadde returnert manuskripter der han hadde benyttet sitt egentlige navn. Medlemskapet hans i Det syriske sosialistiske nasjonale parti medførte at han ble fengslet i 1955, og da han slapp ut i 1956, flyttet han til Beirut i Libanon. Der møtte han poeten Yusuf al-Khal, og sammen grunnla de i 1957 magasinet Shi'r (Poesi), som ble møtt med sterk kritikk fordi det publiserte eksperimentell poesi. I 1960-61 studerte Adonis i Paris, da han fikk et stipend for å reise. Shi'r fortsatte frem til 1964, og ble i 1967 gjenopptatt med andre redaktører. Adonis nasjonalisme ble til panarabisme, et ønske om å forene alle arabere i en nasjon. Han ga utløp for sine politiske følelser i Beirut-avisen Lisan al-Hal, og etterhvert i et nytt litterært tidsskrift for eksperimentell poesi, Mawaqif (Standpunkter), startet i 1968.

Etterhvert beveget Adonis seg mer mot mystikk. Gjennom å bruke begreper fra sufismen ble Adonis etterhvert en fremtredende skikkelse i den neo-sufiske retningen i moderne arabisk poesi som ble populær på 1970-tallet. Han har uttalt at poesien transcenderer politikken. «Poesi kan ikke tilpasses religion eller ideologi. Det gir kunnskap som er eksplosiv og overraskende.»[1]

Etter å ha doktorert med avhandlingen Det statiske og det dynamiske i arabisk kultur (1973) ved Universitetet i Libanon, holdt han et professorat i arabisk litteratur der frem til 1985. I 1976 var han gjesteprofessor ved Universitetet i Damaskus. Da den libanesiske borgerkrigen forverret seg, emigrerte han på 1980-tallet til Paris, der han siden har bodd i eksil.

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Adonis er en pioner i moderne arabisk poesi. Han blir ofte sett på som en rebell, en ikonoklast som følger sine egne regler. Da han besøkte University of Michigan i 2010 kunne han med et smil om munnen fortelle at «alle lærebøkene i Syria påstår at jeg har ødelagt poesien».[1]

Diktsyklusen Mihyars sanger (1961) regnes som hans mest kjente verk, og et høydepunkt i både moderne arabisk poesi og modernistisk poesi overhodet.

I 2001 ble han hedret med Goethemedaljen. I 2007 fikk han Bjørnsonprisen fra Det Norske Akademi for Litteratur og Ytringsfrihet. I 2011 mottok han Goetheprisen. Han regnes dessuten som en sterk kandidat for å vinne Nobelprisen i litteratur.[1]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Adonis har skrevet over tjue bøker på arabisk. Diktsamlingene har blitt oversatt til en rekke språk. Under følger utgivelser som har blitt oversatt til norsk og svensk.

Utgitt på norsk[rediger | rediger kilde]

Utgitt på svensk[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d McGrath, Charles (17. oktober 2010). «A Revolutionary of Arabic Verse» (engelsk). New York Times. 


Commons-logo.svg Commons: Kategori:Adonis (writer) – bilder, video eller lyd

Se også[rediger | rediger kilde]