Ado Birk
| Ado Birk | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 14. nov. 1883[1] Tarvastu kommune | ||
| Død | 2. feb. 1942[1] (58 år) Sevurallag | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, diplomat, jurist | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | St. Petersburgs teologiske akademi Riga Seminary | ||
| Parti | Eesti Rahvaerakond | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet Estland | ||
Ado Birk, også skrevet Aadu Birk, Aado Birk eller Avdei Birk; født 14. november 1883, død 2. februar 1942, var en estisk politiker som var Estlands statsminister i tre dager, fra 28. juli til 30. juli 1920.
Biografi[rediger | rediger kilde]
Ado Birk var født i Kulbisaare[2] i byen Mõnnaste i Livonia. Han har gått på den teologiske ortodokse skolen i Riga, og studerte mellom 1907 og 1911 ved St. Petersburgs teologiske akademi og det juridiske fakultet i Tartu.
Fra 1911 til 1912 var han leder for det statiskiske byrået i Tallinn. Fra 1912 til 1917 var han advokat ved Jaan Poskas advokatkontor. I 1917 var han sekretær for den estiske provinsforsamlingen (Eesti Maanõukogu) og i 1918 var han diplomatisk utsending til Finland. Fra 1918 til 1919 var han formann i den estiske provinsforsamlingen og formann i valgkomiteen for konstitusjonsforsamlingen (Asutav Kogu). Fra 1919 til 1920 var han viseformann i konstitusjonsforsamlingen og utenriksminister. Han var statsminister i tre dager fra 28. til 30. juli 1920. Mellom 1917 og 1924 var han også formann for Tallinns frivillige brannkorps, og fra 1919 til 1922 formann i den estiske brannmannsunionen. I 1925 ble han igjen utnevnt til utenriksminister.[3]
Han ledet Estlands delegasjon til Sovjet-Russland fra 1922 til 1926. Det ble framsatt påstander om at han i denne tiden ble rekruttert av russisk etterretningstjeneste (KRO).[4]
Birk var aktiv i den estiske apostoliske ortodokse kirke (EAOC) fra midten av 1920-årene. I 1939-1940 var han økumenisk sekretær for kirken og også aktiv i kirkearbeidet i Tallinn.
Under andre verdenskrig, kort tid etter at Sovjetunionen invaderte og okkuperte Estland, ble Birk arrestert av NKVD (Sovjetunionens sikkerhetstjeneste og hemmelige politi) sammen med en rekke ledende estiske politikere, og de ble enten henrettet eller døde etter kort tid i russiske fangeleirer. Birk ble arrestert 14. juni 1941 og transportert til Sovjetunionen kort tid etter. 23. januar 1942 ble han dømt til døden uten rettssak av NKVDs spesialråd. Ifølge de dokumentene man har hatt tilgang til døde han i fangenskap i Sevurallag-fangeleiren i Sverdlovsk oblast like før henrettelsen skulle iverksettes.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Estonian biographical database, oppført som Aadu Birk, Estonian biographical database ID 220, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Ado Birk võeti lõplikult Eesti riigipeade seltskonda» (estisk). Postimees. 29. juli 2008.
- ^ Tamman, Tina (2011). The last ambassador: August Torma, soldier, diplomat, spy. Amsterdam: Rodopi. s. 39. ISBN 978-90-420-3314-6.
- ^ Haslam, Jonathan (2015). «Near and Distant Neighbors: A New History of Soviet Intelligence». New York: Farrar, Straus and Giroux. s. 33. ISBN 978-0-374-21990-1.