Acceptance and commitment therapy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Acceptance and commitment therapy (ACT, vanligvis uttalt som ordet "akt") (Akseptants og forpliktelses terapi) er en mer fremtredende del av og en gren av klinisk atferdsanalyse. [1] Det er en empirisk-basert psykologisk intervensjon som bruker aksept og mindfulness-strategier blandet på forskjellige måter [2] med forpliktelser og atferd-endringsstrategier, for å øke psykologisk fleksibilitet. Tilnærmingen ble opprinnelig kalt omfattende distansering. [3] Steven C. Hayes utviklet aksept og engasjementsterapi i 1982 for å skape en blandet tilnærming som integrerer både kognitiv og atferdsterapi. [4] Det finnes en rekke protokoller for ACT, avhengig av måladferd eller -innstilling. For eksempel i en atferds helsetjeneste er en kort versjon av ACT kalt fokusert aksept- og engasjementsterapi (FACT). [5]

Målet med ACT er ikke å eliminere vanskelige følelser; heller, det er å være tilstede med det livet bringer oss og å «bevege seg mot verdsatt oppførsel». [6] Godkjennelse og engasjementsterapi inviterer folk til å åpne for ubehagelige følelser, og lærer ikke å overreagere dem, og ikke unngå situasjoner der de påberopes. Den terapeutiske effekten er en positiv spiral hvor følelsen bedre fører til en bedre forståelse av sannheten. [7] I ACT måles "sannhet" gjennom begrepet "arbeidbarhet", eller hva som fungerer for å ta et annet skritt mot det som betyr noe (for eksempel verdier, betydning).

Acceptance and commitment therapy, ACT (uttales akt), er en av de mer fremtredende del av Kognitiv adferdsterapi og betegnes som tredje graden av terapimetoder.[1] Den skiller seg fra klassisk Kognitiv adferdsterapi først og fremst i sin kognitive del men også i sin målsetning. For ACT er det viktig og øke den psykologiske fleksibiliteten og løfte livskvaliteten snarere en og fokusere på å få bort smertefulle opplevelser. Terapien bygger på relational frame theory (RFT) som er en Behaviorisme teori om menneskelig språk og kognisjon.[2]


Metodologi[rediger | rediger kilde]

Ordet "akseptants" i denne terapiform henviser på uvilkårlig akseptants av alla ens opplevelser også de traumatiske. Den kognitive delen består av ett antall tekniker for å håndtere det psykologiske traume, spesielt når det kjennes uhåndterlig, og uendelig. Til forskjell fra klassisk Kognitiv adferdsterapi, der mann som pasient skal granske rimeligheten i sina egna tanker og dermed avfeie dem som er urimelige, går ACT i stedet ut på å endre forholdet til sine tanker. En viktig del er «kognitiv defusion», som er en serie tekniker for att minska uønskede effekter av tanker, f.eks. at en identifiserer seg med dem. En av disse tekniker går ut på å gjenta et betydelses fullt ord (som "verdiløst") til det framstår som en nøytralt lys snarere en, en sannhet som har makt over ens tanker og handlinger. En annen ofte benyttet ACT-teknikk er mindfulness, som går ut på att oppleve det som hender, steg for steg, i den situasjon man befinner seg i, snarere en og fundere på noe som verken er eller skjer i selve situasjonen.

Akseptants innebærer å akseptere sine opplevelser av hva som har hent og hender. Det innebærer ikke å akseptere det en ikke kan forandre og forandre det en kan gjøre noe med. I dette tilfellet bør ens vurderinger styra vad man kunne endre og hva en ikke kan gjøre noe med. (se under), akseptanse handler om og ikke fornekte eller fastne, men snarere ta aktive grep for å komme seg ut av sin tilstand eller situasjon.

Et grunnleggende begrep i ACT er "verdigrunnet retning», som innebærer at man under en lengre tid reflektere over og vurderer hvilken verdigrunn man har. Man går gjennom (eksempelvis venner, familie, karriere osv). Disse verdiene uttrykkes ikke som selvstendige mål men som allmenne retninger, eksempelvis og gifte er det konkret mål som har en dato. En retning er noe en styrer etter resten av livet. F.eks være en nærværende pappa. Et annet eksempel ville være å beholde og utvilke et forhold til kjæreste, venner, familie ol. Hensikten med denne identifiserende retningen er ikke selve målet, eller at målet oppnås, men at man kan utvikle og stadig skape nye mål etter hvert som vegen gås. "Commitment" (hengivenhet, forpliktelse) i ACT, hensikten er og motiver seg til å agere efter sin "verdigrunnet retning", En viktig del av dette er å lære seg å håndtere det og ikke lykkes å kunne fortsette til tråds for at en noen ganger mislykkes med sine mål.

Det finnes seks grunnprinsipper[3] i ACT som viser til og ønsker øke pasientens psykologiske fleksibilitet :

  1. Kognitiv defusion: Å lære seg og oppfatte tanker, følelser, bilder mm som selvstendig objekt og ikke nødvendigvis som en del oss selv.
  2. Acceptans: Å la tankerne og følelsene komme og gå uten og fornekte, kjempe imot eller holde seg fast ved dem.
  3. Kontakt med nuet: Bevisstheten om her og nå, opplevd med åpenhet, interesse og mottakelighet
  4. Observerende jeg: Å se seg selv som observatør, som en opplever heller en som innholdet i det en opplever.
  5. verdigrunnet retning: Att oppdage hva en selv mener er viktigst, snarere enn hva som forventes av en.
  6. Formålaktige handling: Å sette opp mål og gjennomføre dem ansvarsfullt.

ACT skiller seg også fra vanlig Kognitiv adferdsterapi ved sin utbredte anvendelse av liknelser som kognitive terapiverktøy.

Vitenskapelige referanser[rediger | rediger kilde]

Det Vitenskapelige artiklene for ACT finnes her 2015 i fyra metaanalyser.[4] En av disse fra år 2008 drog slutningen at forskningskvaliteten på ACT-studier var for dårlig for og betraktes som en behandling med empirisk dekning.[5] En metaanalyse fra 2009 fant att ACT var effektivere en placebo og tradisjonell behandling for de fleste problem, med unntak av angst og depresjon. Det var dog ikke effektivere en tradisjonell Kognitiv adferdsterapi.[6] I år 2012 konkluderte neste store metaanalyse som ble publisert at ACT var effektivere I behandling en Kognitiv adferdsterapi, med unntak av angst og depresjon[7]. Den ferskeste metaanalysen gjordes år 2015 og kom fram til att ACT var effektivere en placebo og tradisjonell behandling, men og like effektiv som Kognitiv adferdsterapi for depresjon og angst lidelser, avhengig av andre kroppslige helseproblemer. Forfatterne foreslo å sidestille med Kognitiv adferdsterapi i analysen fra 2012, og at det her kan ha hatt lavere kvalitet, da den tok med ikke randomiserende studier med få deltagere.

Kritikk[rediger | rediger kilde]

Premissen i ACT er at smertefulle opplevelser ikke går bort av seg selv, eller forsvinner om en forsøker å kvitte seg med dem. Da bare øker den psykiske uhelsen. Dette kan ses som befogat vad gäller vardagliga obehag och negativa upplevelser, då dessa är en nödvändig del av ett fullvärdigt liv, men inte som befogat vad gäller somatisk smärta och psykisk ohälsa. En metaanalys visar på att hypnos kan ha en medel till stor effekt på somatisk smärta,[8] som innebærer at somatiske emerter kan kureres. Når det gjelder Psykisk uhelse kan oppmerksomhets trening redusere vanskelige tanker eter trauma,[9][10] cancerrelaterad ångest kan minskas,[11] libido kan ökas[12] och ångest samt depression kan göras av med.[13][14] Dock kan försök att göra sig av med lidande ibland leda till det kognitiva uppmärksamhetssyndromet[15] som da leder til øket lidelse.[16] Så lenge psykiske lidelser kan avhjelpes på et ikke-kontraproduktivt vis kan psykiske lidelser minskes og dermed faller en av premissene som ACT bygger på.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Mal:Tidskriftsref
  2. ^ ACT helt enkelt. Natur & kultur, Stockholm. 2012. ISBN 9789127129689. 
  3. ^ Hayes, S.C. The Six Core Processes of ACT (läst 20131128) [1] Arkivert 15. oktober 2018 hos Wayback Machine.
  4. ^ Davis, M. L., Morina, N., Powers, M. B., Smits, J. A. J., & Emmelkamp, P. M. G. (2015). «A Meta-Analysis of the Efficacy of Acceptance and Commitment Therapy for Clinically Relevant Mental and Physical Health Problems». Psychotherapy and Psychosomatics. 84 (1): 30-36. 
  5. ^ Öst, L. G. (2008). «Efficacy of the third wave of behavioral therapies: A systematic review and meta-analysis». Behaviour Research and Therapy. 46 (3): 296–321. PMID 18258216. doi:10.1016/j.brat.2007.12.005. 
  6. ^ Powers MB, Zum Vörde Sive Vörding MB, Emmelkamp PMG (2009). «Acceptance and commitment therapy: A meta-analytic review.». Psychotherapy and Psychosomatics. 78: 73–80. doi:10.1159/000190790. 
  7. ^ Ruiz, F. J. (2012). «Acceptance and commitment therapy versus traditional cognitive behavioral therapy: A systematic review and meta-analysis of current empirical evidence». International Journal of Psychology and Psychological Therapy. 12 (3): 333-358. 
  8. ^ Mal:Tidskriftsref
  9. ^ Mal:Tidskriftsref
  10. ^ Mal:Tidskriftsref
  11. ^ Mal:Tidskriftsref
  12. ^ Mal:Tidskriftsref
  13. ^ Mal:Tidskriftsref
  14. ^ Mal:Tidskriftsref
  15. ^ Metacognitive therapy for anxiety and depression. Guilford Press. ISBN 9781593859947. 
  16. ^ Mal:Tidskriftsref

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Contextualpsychology.org - Hemsida för Association for Contextual Behavioral Science, organisationen för såväl professionella ACT-utövare som övriga intresserade. Innehåller grundläggande information om ACT och RFT.
  • Steven C Hayes - En av grunnleggerne til ACT og RFT.