Abraham Eriksen Gyldenstierne
| Abraham Eriksen Gyldenstierne | |||
|---|---|---|---|
| Død | 1514 | ||
| Ektefelle | Else Laxmand | ||
| Far | Erik Eriksen Gyldenstierne | ||
| Mor | Kristina Karlsdotter | ||
| Søsken | Nils Eriksen Gyldenstierne Erik Eriksen Gyldenstierne | ||
Abraham Eriksen Gyldenstierne til Demstrup (– død 1514) var en dansk-svensk adelig, befalingsmann på Kalmarhus.
Biografi[rediger | rediger kilde]
Han var sønn av Erik Eriksen Gyldenstierne den eldre (d. 1477) og hustru Kristina Karlsdotter Bonde (d. før 1500), datter av Karl Knutsson Bonde. Abraham Eriksen Gyldenstierne var i hofftjeneste hos kong Hans og ble i 1497 befalingsmann på Kalmarhus. Han forble tro mot kongen, også etter det svenske opprøret i 1501, hvor hans svenske gods ble konfiskert. Hans forhold til kongen ble dog forverret av at han giftet seg med Else Laxmand, en datter til rikshovmesteren Poul Laxmand, som ble myrdet i 1502 og hvis gods ble inndratt grunnet mistanke om konspirering med svenskene.[1]
Den 10. september 1503 avga Gyldenstierne Kalmar len og flyttet med sin hustru til gården Demstrup ved Randers Fjord i Jylland. Her levde de inntil Gyldenstierne under Christian IIs dro tilbake til sitt fødeland, Sverige. Han hadde flere ganger forsøkt å overbevise Christian II om den store urett som var overgått hans kone, men uten resultat.[2] Gyldenstierne døde i 1514, hvoretter Else fortsatte bestrebelsene med å skaffe arven etter faren tilbake, men kun med store utgifter til følge.[3] Ved en herredagsdom av 4. desember 1526 ble hun og broren Peder anerkjent til deres mødrenearv, hvorfor de mottok erstatning i Asserbo og gods på Fyn.
Familie[rediger | rediger kilde]
Gyldenstierne og Laxmand hadde i alt seks barn. Datteren Giørvel Abrahamsdatter Gyldenstierne (d. 1577) ble gift to ganger med medlemmer og brødre av slekten Ulfstand. Etter at hun døde barnløs oppsto en lengre tvist om hennes arv.[1]
Abraham Eriksen Gyldenstierne er begravet i Skara domkirke i Sverige.[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «Gyllenstierna, släkt». Svenskt biografiskt lexikon. sok.riksarkivet.se. Besøkt 4. februar 2018.
- ^ A. Heise (1896). «Laxmand, Poul». Dansk biografisk Lexikon, Bricka. Gyldendalske Boghandels Forlag (F. Hegel & Søn). Besøkt 28. januar 2018.
- ^ Sune Dalgård (2000). Poul Laxmands sag: dyk i dansk historie omkring år 1500. København: Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab. s. 177–178.
- ^ Hans Hildebrand. «Skara Domkyrka». Antiqvarisk/Antikvarisk tidskrift för Sverige. runeberg.org. Besøkt 4. februar 2018.