Abduksjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Abduksjon (av latin ab-ducere, lede bort) er i tradisjonell logikk betegnelse for en syllogisme (logisk utledning) der første premiss (oversetningen) er logisk sann, men hvor andre premiss (undersetningen) kun er sannsynlig. Den utledete konklusjonen blir dermed ku og dermed konklusjonen kun er sannsynlig.[trenger referanse]

Hos Charles S. Peirce er abduksjon ved siden av deduksjon og induksjon.[trenger referanse] Støter man på en eller annen form for merkverdig kjensgjerning, så benytter man seg av abduksjon hvis man oppstiller en hypotese som forklarer den merkverdige kjensgjerningen derved at den følger deduktivt av hypotesen.[trenger referanse]

Litteratur[rediger | rediger kilde]