Aarne Ervi
| Aarne Ervi | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | Aarne Adrian Elers 19. mai 1910[1][2][3][4]  Forssa[2] | ||
| Død | 26. sep. 1977[2][3][4][5] (67 år) Helsingfors[2] | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Akademisk grad | Arkitekt (1935–) (utdannet ved: Aalto-universitetets tekniska högskola) | ||
| Utdannet ved | Helsingin Suomalainen Yhteiskoulu | ||
| Nasjonalitet | Finland | ||
Aarne Adrian Ervi, fram til 1935 Elers, født (19. mai 1910 i Forssa, død 26. september 1977 i Helsingfors) var en av de mest framstående finske arkitekter etter andre verdenskrig.
Ervi fullførte sine arkitekturstudier ved Tekniska högskolan i Helsingfors i 1935. Han arbeidet en tid sammen med Alvar Aalto og Toivo Paatela før han startet sitt eget arkitektkontor i 1938. Sine mest framstående arbeider gjorde Ervi under gjenreisningen på 1940-taltet og senere på 1950-tallet da bygningsindustrien ekspanderte. Ervi var en av de første til å ta bruk betongelementer, hvilket han gjorde i 1949 da han tegnet Helsingfors universitets Porthania-bygning.
Under gjenreisningstiden tegnet Ervi vannkraftverk og personalboliger for Oulujoki Oy. Det største av disse prosjektene var Pyhäkoski kraftverk med et nærliggende boligområde. Ervi er kanskje mest kjent for reguleringsplanen til bydelen Hagalund i Esbo. Han vant konkurransen med sitt forslag «Don Hertzens by». Foruten reguleringsplanen er flere bygninger som for eksempel sentraltårnet, svømmehallen og kjøpesenteret tegnet av Ervi.
Aarne Ervis ble i sitt andre ekteskap gift med skuespilleren Rauni Luoma. De bodde i Villa Ervi på Granö utenfor Helsingfors.
Aarne Ervis arbeider
[rediger | rediger kilde]Oulujoki Oy
[rediger | rediger kilde]- 1942–1951 – Pyhäkoski kraftverk med Leppiniemi boligområde, Muhos kommune
- 1946–1950 – Jylhämä kraftverk med boligområde, Vaala kommune
- 1946–1950 – Nuojua kraftverk med boligområde, Vaala
- 1949–1954 – Pälli kraftverk med boligområde, Muhos
- 1951 – Montta kraftverk, Muhos
-
Pyhäkoski kraftverk -
Leppiniemi boligområde -
Montta kraftverk
Hagalund
[rediger | rediger kilde]- 1954 – Reguleringsplan for Hagalund
- 1959–1961 – Kjøpesenter
- 1961 – Sentraltårnet
- 1962 – Sentralbassenget
- 1965 – Hagalunds svømmehall
Øvrige arbeider
[rediger | rediger kilde]- 1956–1959 – Åbo universitet
- 1957 – Helsingfors universitets Porthania-bygning
- 1952 – Restaurant Keilaranta
- 1961 – Messukylä gymnas
- 1962 – Nordeas Uleåborgskontor
- 1967 – Rådhuset i Kemi, utvidelse
- 1970 – Tölö bibliotek, Helsingfors
-
Rådhuset i Kemi
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Biografiskt lexikon för Finland, «Aarne Ervi», Biografisk leksikon for Finland ID 4326-1416928956932[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d www.mfa.fi, besøkt 6. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 19991[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0024458[Hentet fra Wikidata]
- ^ Ervi [Elers], Aarne, oppført som Aarne Ervi [Elers][Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Aarne Ervi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- «Aarne Ervi». Biografiskt lexikon för Finland (på svensk). Helsingfors: Svenska litteratursällskapet i Finland. 2008–2011. URN:NBN:fi:sls-4326-1416928956932.