ASU-57

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
ASU-57
ProdusentMytisjtsjinskij masjinostroitejnyj zabod
Mannskap3
Efterfølger(e)ASU-85
Tekniske data
Lengde3 480
Bredde2 086
Høyde1 180
Toppfart45 km/t
Motor1× M-20E firesylindret bensinmotor
Motoreffekt41 kW 55 hk
DrivverkBelter
Vekt3 350 kg
Maks grøftbredde1 400 mm
Maks vadedybde700
Vertikalt hinder500 mm
Klatrehelling60 %
Rekkevidde250 km
Annet
Hovedbestykning1× CH-51M 57 mm kanon
Annen bestykning1× 7,62 mm maskingevær
Pansring6 mm

ASU-57 er en selvdreven panservernkanon utviklet i det tidligere Sovjetunionen.

ASU-57 ble utviklet for bruk med luftbårne styrker og kan slippes fra fly. Lav vekt var derfor viktig og skroget er konstruert av 6 mm tykt sveiset aluminium. ASU-57 har åpen topp som kan dekkes med presenning for beskyttelse mot vær, men er ellers svært sårbar for fiendtlig ild.

ASU-57 er ustyrt med en 57 mm CH-51M kanon med riflet løp. Kjøretøyets ammunisjonskapasitet er på 30 runder. Det har også et avtagbart 7,62 mm maskingevær som kan brukes utenfor kjøretøyet. ASU-57 har i tillegg til mannskapet på tre også plass til fire fallskjermsoldater.

ASU-57 ble erstattet av ASU-85 i operative enheter, men ble fortsatt brukt for trening siden.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Koll, Christian (2009). Soviet Cannon: A Comprehensive Study of Soviet Arms and Ammunition in Calibres 12.7mm to 57mm. Austria: Koll. p. 491. ISBN 978-3-200-01445-9.
  • Zaloga Steven J.; Hull Andrew J.; Markov David R. (1999). Soviet/Russian Armor and Artillery Design Practices: 1945 to Present. Darlington Productions. pp. 288–291. ISBN 1-892848-01-5.
  • Solyankin, A.G.; Zheltov, I.G.; Kudryashov, K.N. (2010). Otechestvenniye Bronirovanniye Mashiny - XX Vek, Tom 3: 1946-1965. OOO "Tsejkhgauz". pp. 530–533. ISBN 978-5-9771-0106-6.