3,7 cm PaK 36

PaK 36 på militærmuseet i Helsingfors.

PaK 36 (Panzerabwehrkanone 36) var en tysk panservernkanon som avfyrte 37mm granater. Den ble utviklet i 1936 av Rheinmetall og ble kamptestet under den spanske borgerkrigen. Den var grunnstammen i flere lands panservåpen under de første årene av andre verdenskrig. KwK 36 L45 er identisk, men ble brukt som kanon på flere stridsvogner. Blant annet tidlige varianter av Panzer III.

PaK 36, med sitt lave kaliber var allerede utdatert under slaget om Frankrike i mai 1940. Den var ubrukelig mot tyngre allierte stridsvogner, slik som den britiske Mk.II Matilda og de franske Char B1 og Somua S-35.

PaK 36 begynte å bli erstattet av den nye 5 cm PaK 38 i midten av 1940. Nye wolframkjerne granater forbedret pansergjennomslagskraften for PaK 36. I bruk mot sovjetiske T-34 stridsvogner under operasjon Barbarossa ble det klart virkelig hvor fullstendig utdatert PaK 36 var. På tross av dette forble den standard panservern i mange tyske enheter frem til 1942.

Mens PaK 36 ble gradvis byttet ut, ble mange av kanonene installert på halvbeltevogner og brukt som lett panservern. En del PaK 36 ble også gitt til tyske allierte, slik som Finland, Ungarn, Romania og Slovakia. Da Stielgranate 41 kom i 1943 betydde det at PaK 36 igjen kunne trenge igjennom tungt panser, men kun på nært hold (under 300 meter). PaK 36, med de nye granatene, ble gitt til tyske fallskjermjegerstyrker og andre lette infanteriavdelinger.