Ære være

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Gloria Patri et Filio et Spiritui sancto, på en engels talebånd, Stiftskirche Schlägl (Oberösterreich)
Latinsk gregoriansk tonesetting til Gloria Patri, fra Liber Usualis, med to euouae-alternativer.

Ære være (ofte kjent ved det som er de første to ord på latin, Gloria Patri) er en oldkristen doksologi, eller lovprisningsbønn («den lille doksologi»). Den brukes ofte i kombinasjon med andre bønner, som f.eks. i rosenkransbønnen og i tidebønnene. Den er særlig mye brukt i Den katolske kirke, men innholdet er av en felleskristen art.

Bønnen lyder:

Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige Ånd,
som det var i opphavet så nå og alltid og i all evighet.
Amen.

På latin lyder det:

Gloria Patri et Filio et Spiritui Sancto,
sicut erat in principio et nunc et semper, et in sæcula sæculorum,
Amen.

Ved bruk i liturgiske sammenhenger i Den katolske kirke og andre høykirkelige kirkesamfunn er det vanlig at man bukker dypt mens første linje fremsies.

Historie[rediger | rediger kilde]

Den latinske opprinnelige versjon stammer fra 300-tallet. Avgrensningen mellom denne som «den lille doksologi» tjener bare til å skjelne den fra «den store doksologi» Gloria in excelsis Deo som er hentet fra Lukasevangeliet 2,14.

Det første halvverset, Gloria Patri et Filio et Spiritui Sancto, er et trinitarisk utsagn, som kort og pregnant bringer til uttrykk de tre guddommelige personers vesensenhet. Det hadde som historisk rot å motsi det misforståelige arianske uttrykk (nærmest «kamprop» Gloria Patri per Filium in Spritu Sancto («Ære være Faderen ved Sønnen i Den hellige Ånd»), hvorvet poenget var alene Faderes guuddommelighet.[1]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Josef Andreas Jungmann: Missarum Sollemnia. Eine genetische Erklärung der römischen Messe. Band 1, 5. Auflage, Freiburg im Breisgau 1962, S. 423f.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Josef Andreas Jungmann: Missarum Sollemnia, Band 1, 5. Auflage, Herder, Freiburg im Breisgau 1962, s. 423.