«Jægermester»
| «Jægermester» | |||
|---|---|---|---|
| Karriere | |||
| Land | Danmark-Norge | ||
| Skipstype | Storskip som type gallion | ||
| Bygget | ved Orlogsverftet på Bremerholm, København | ||
| Sjøsatt | 1564 | ||
| Operativ | 1565 | ||
| Skjebne | Utgått senest 1581 | ||
| Tekniske data | |||
| Deplasement | 400 lester, oppgitt til 1.100 tonn | ||
| Lengde | - | ||
| Bredde | - | ||
| Dypgående | - | ||
| Bestykning | 84 skyts hvorav 3/4 av total bestykning er kartover tung skyts 2 trekvarters feltslanger 2 store stormstykker av kobber/metall 6 steinskyts 2 skjermbrekker skyts 13 mindre skyts av jern | ||
| Mannskap | 650 mann som normal besetning, 1.100 til 1.200 mann som besetning på flaggskip | ||
Jægermester bygd på det danske orlogsverftet på Bremerholm, København var et storskip på foranledning av danskekongen Fredrik II under den nordiske sjuårskrigen 1563-1570. «Jægermester» ble sjøsatt om våren 1564 etter ett års arbeid, og ble først tatt i bruk som admiralskip av admiral Herluf Trolle våren 1565. Dette skipet skulle erstatte den gamle «Fortuna» som den dansk-norske orlogsflåtens flaggskipet.
Under det blodige slaget ved Bornholm 7. juli 1565 var admiral Otto Rud tvunget til å overgi seg sammen med de gjenværende stridelige menn etter flere timers blodige kamper med det svenske flaggskipet «Sankt Erik» og deler av den svenske krigsflåten. Av en besetning på mellom 1.100 og 1.200 mann hadde over ett tusen blitt drept eller skadet under morderiske forholder.
Etter erobringen ble storskipet tatt i bruk av den svenske flåten, omdøpt til «Jägaren» i resten av krigen fram til freden i Stettin. Som en del av fredstraktaten gikk svenskene med på å overrekke alle erobrede skip som ikke hadde gått tapt, medregnet deres skyts, tilbake til Danmark-Norge. Otto Rud som hadde omkommet av sykdom den 11. oktober 1565, fikk den siste æren om å bli fraktet hjem på kong Fredrik IIs ordre ombord på «Jægermester» om våren 1571. Kongen hadde beordret eskadresjef Jørgen Daa som hadde kommet til Stockholm for å hente skipene, om å vente med å føre den døde ombord på «Jægermester» fram til de var ett stykke fra Dragør. Deretter skulle «Jægermester» med Otto Rud ombord inn til København Slott.
Etter ankomsten ble storskipet deretter omdøpt til «Jægeren» i dansk-norske tjeneste.
Jægermester[rediger | rediger kilde]
Byggingen av storskipet skulle ha startet som en del av krigsforberedelsene allerede i året 1563 som erstatning for det eldre flaggskipet «Fortuna», og var først sjøsatt allerede om våren 1564. Storskipet som deretter var døpt som «Jægermester», skulle være flåtens stolthet under krigen mot Sverige og var behørig omtalt sådant fra sin samtid.
Som et stort storskip skulle det ha et deplasement på cirka 1.100 tonn, en besetning på opptil 650 mann og en sterk bestykning på opptil 84 skyts. Dette hadde meget kraftige konstruksjon og det er sagt at det tok en stund før lyden kom gjennom når man banket på skroget på utsiden. Det var et av de få faktiske krigsskipene som var rendyrket i den dansk-norske krigsflåten som bestod hovedsakelig av ombygde handelsskip.
Herluf Trolle som overført sitt flagg til det nye storskipet, hadde besluttet at enda flere væpnede menn skulle ombord for å ha et ekstra stort mannskap til de blodige entringskampene og for å kunne ha nok menn etter sterk beskytning av de svenske krigsskipene. Deretter var besetningen fordoblet til opptil 1.200 mann i alt.
Utseendet på «Jægermester» er ikke kjent i likhet med mesteparten av krigsskipene under den nordiske sjuårskrigen og etterpå i Danmark-Norge og Sverige, men en kunstner i 1585 som hadde deltatt i den blodige sjøkrigen på den danske siden, hadde laget en akvarell av to krigsskip i kamp med hverandre. Akvarellen skulle være en gjenvisning av kampene mellom det svenske «Sankt Erik» som hadde to kanondekker og det danske «Jægermester» som var forestilt for å være noe mindre med ét kanondekk. Rudolf van Deventer som laget akvarellen, kan være noe partisk i sitt arbeid på en av de meget få samtidige avbildninger fra den nordiske sjuårskrigen. Denne fargerike akvarellen har blitt brukt på en rekke ulike nyere bøker helt fram til året 2009.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Den danske flådes historie bind 2 1533-1588: Christian 3.s flåde, Jørgen H. Barfod, 1995 ISBN 87-00-24526-7
- Det Första Stora Kriget, Alexej Smirnov, 2009 ISBN 978-91-7329-020-3
- Svenska Flottans Historia bind 1 1521-1679, Malmö 1942
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Jægermester (efter 1571 Jægeren)(1564( Arkivert 16. desember 2005 hos Wayback Machine.