Doggerland

Doggerland er et nytt geografisk navn som er i ferd med å taes i bruk om et landområde som ikke lenger eksisterer. Nordsjølandet er et annet ord som brukes om det samme geografiske området. Det er i dag bunnen av Nordsjøen. Nordsjøen er et grunt hav, store deler er ikke mer enn 50 meter dypt. For steinaldermenneskene i Nordvesteuropa var dette et virkelig landområde med bosetning, og trolig var det derfra de første menneskene som bosatte seg i det som i dag er Norge kom.

Doggerland strakte seg nord til Vikingbanken vest for Bergen. Doggerland forbandt det som i dag er Jylland med sørøstkysten av England, som en forlengelse av det europeiske kontinent. Kun Norskerenna skilte Doggerland fra sørvestkysten av Norge.

Den nordlige delen av Skandinavia var presset ned av tykke isbreer, og mye av klodens vannmasser var bundet i ismassene. Dette førte dels til at landmassene i Nordsjøen ble presset opp, samtidig som havnivået sank.

Landskapet var et ungt morenelandskap, preget av at også Doggerland hadde vært dekket av isbreen. Morenerygger, eskere, dødisgroper og elveleier preget landskapet.

Trålere har fått opp menneskeskapte gjenstander av stein og bein fra havbunnen, så vel som rester av dyr som levde der. Mammuttenner er noe av det nordsjøtrålerne har fått som fangst.

Doggerland har fått navnet sitt etter Doggerbank, det grunneste parti av Nordsjøen.

For omtrent 7800 år siden ble siste rest av Doggerland overskyllet av havet.

Litteratur

• Ingrid Fuglestvedt: Pionerbosetningens fenomenologi. Stavanger 2005. Ams-NETT 6 ISBN 82-7760-122-0

Eksterne lenker

• Frans-Arne Stylegar: Doggerland
• North Sea Paleolandscapes site at University of Birmingham
• Doggerland on Zinken
• Map of North Sea area shortly before the Dogger Bank island was cut off from the mainland

References

• Doggerland: a Speculative Survey, by B.J.Coles, Proceedings of the Prehistoric Society, #64 1998 pp 45-81.
• Mapping Doggerland: The Mesolithic Landscapes of the Southern North Sea, V.Gaffney, K.Thomson & S.Fitch (editors), 2007, Archaeopress.