Aserbajdsjanere: Forskjell mellom sideversjoner

Slettet innhold Innhold lagt til

På linje

Sideversjonen fra 18. nov. 2014 kl. 16:00

Kart som viser det aserbajdsjanske språkets utbredelse

Aserbajdsjanere (også kalt Aserbajdsjan tyrkere, egenbetegning: Azəri türkləri^[1], Azərilər^[2]^[3]^[4]^[5]^[6]^[7]^[8]^[9]^[10]^[11]^[12]^[13]^[14]^[15]^[16]^[17]^[18]^[19]^[20]^[21]^[22]^[23]^[24]) er et tyrkisk folkeslag. De bor overveiende i nordvest-Iran og i staten Aserbajdsjan. De bor også i mindre antall i det østre Tyrkia, i Dagestan (hvor de kalles «Derbent-Turkmener») og i Georgia (hvor de kalles «Tatar»).

Folkegruppen ble tidligere regnet til «Turko-Tatarene» (som også hørte til de tyrkiske folkeslagene) og i tråd med dette ble de kalt Kaukasus-tatarer, men også Turkmener.

Religion

I motsetning til de andre muslimske tyrkerfolkene i regionen bekjenner de fleste aserbajdsjanere seg til den sjiittiske og ikke til sunni-retningen av Islam. På grunn av dette skilles det i Tyrkia mellom Tyrkia-tyrkere og Aserbajdsjan-tyrkere (tyrkisk: Şii Türkler).

Antall

På verdensbasis finnes cirka 35–45 millioner aserbajdsjanere. Rundt 8,5 millioner bor i Aserbajdsjan og 23,5 millioner i Iran.^[25] 24 % av innbyggerne i Iran er aserbajdsjanere.

Over 300 000 aserbajdsjanere bor i Georgia og 282 700 i Russland, samt over 860 000 i de andre tidligere sovjetrepublikkene. I Armenia bor rundt 84 000 aserbajdsjanere og 78 000 i Kasakhstan. I Tyrkia bor det rundt 530 000 aserbajdsjanere i provinsen Kars.

4 000 aserbajdsjanere bor også i Jordan og 30 000 i Syria, hvor de hovedsakelig betegnes som «tyrkere» eller «turkmenere».

Den irakiske folkegruppen på 180 000 mennesker som kalles «turkmenere», hører språklig inn under aserbajdsjanerne.

Referanser

Litteratur

Jacob M. Landau, Barbara Kellner-Heinkele: Politics of Language in the Ex-Soviet Muslim States: Azerbaijan, Uzbekistan, Kazakhstan, Kyrgyzstan, Turkmenistan, Tajikistan, 2001, ISBN 1-85065-442-5

[1] Bəşər tarixini Azəri türkləri yazmışlar

[2] Alman İmparatorluğu'nun Doğu siyaseti çerçevesinde Kafkasya politikası, 1914-1918

[3] «Folia orientalia» Państwowe Wydawn. Naukowe, 1971

[4] Harvard Encyclopedia of American ethnic groups, Harvard University Press, 1981, p. 171

[5] Азербайджанцы

[6] «Ağaoğlu Ahmed Bey». Fahri Sakal. Türk Tarih Kurumu Basımevi, 1999

[7] «Anadolu ağızlarının sınıflandırılması» Leylâ Karahan. Türk Dil Kurumu Yayınları, 1996

[8] «Azerbaycan siyasi muhaceretinin İstanbul'daki basın etkinliklerinin, 1923-1931: kamuoyu oluşturmadaki rolü» Belkıs Ulusoy Nalcıoğlu. İstanbul Üniversitesi, İletişim Fakültesi Yayınları, 2004

[9] «Kafkas araştırmaları» Mehmet Saray. İstanbul Üniversitesi Edebiyat Fakültesi, 1998

[10] «Karabağ sorunu kapsamında Ermeniler ve Ermeni siyaseti» Aygün Attar. Atatürk Araştırma Merkezi, 2005

[11] «Sivil toplumda Türk-Ermeni diyaloğu» Ragıp Zarakolu. Pencere Yayınları, 2008

[12] «Türk'ün Dünya Nizamı» HARUN YAHYA

[13] «Türk dünyası araştırmaları» Türk Dünyası Araştırmaları Vakfı, 1999

[14] Mark R. Beissinger; Nader Entessar; Edward Friedman; Solomon Gashaw; Noel Jacob Kent; Alan LeBaron; Herbert S.Lewis; James Quirin; Virginia Sapiro; Ronald J. Schmidt; Douglas Spitz; Tekle M. Woldemikael; Crawford Young (1993). Azeri Nationalism in the Former Soviet Union and Iran. The University of Wisconsin Press. s. 116.

[15] Azeri (Azerbaijani) Genetics: Abstracts and Summaries

[16] ETHNIC SITUATION IN THE CAUCASUS. Rauf A. Guseynov

[17] Ayse Pamir Dietrich Language Policy and the Status of Russian in the Soviet Union and the Successor States outside the Russian Federation. p. 2.

[18] «AZƏRBAYCAN YURD BİLGİSİ” JURNALINDA AZƏRBAYCAN-AVROPA ƏDƏBİ ƏLAQƏLƏRİ MƏSƏLƏSİ» Altuntac Məmədova (Azərbaycan Milli Elmlər Akademiyası)

[19] Gidaiat Orudzhev, D.Sc. (Philol.), Azerbaijani State Nationalities Policy Adviser (Baku, Azerbaijan)

[20] "Daghestan: Factors of conflicts and stability". Enver Kisriev, professor, Daghestan Research Center, Russian Academy of Sciences (RAS), (Makhachkala, Russian Federation)

[21] The Azeris in Georgia and the Ingilos: Ethnic minorities in the limelight

[22] South Caucasus: Common Ground

[23] Sabrina Tavernise. The New York Times – 22.10.2008

[24] Who are Azeris?

[25] www.ethnologue.com

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]

[17]

[18]

[19]

[20]

[21]

[22]

[23]

[24]

[25]

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 [[Fil:Azerbaijanilanguage.png|høyre|mini|Kart som viser det [[Aserbajdsjansk|aserbajdsjanske språkets]] utbredelse]]
+'''Aserbajdsjanere''' (også kalt '''Aserbajdsjan tyrkere''', egenbetegning: ''Azəri türkləri''<ref>[http://gilarbeg.com/print.php?content=1140 Bəşər tarixini Azəri türkləri yazmışlar]</ref>, '''Azərilər'''<ref>[http://books.google.ru/books?id=11C7AAAAIAAJ&q=Azerileri&dq=Azerileri&hl=ru&sa=X&ei=5lxqVPvsBqqqywO02YGIDQ&ved=0CCAQ6AEwAzge Alman İmparatorluğu'nun Doğu siyaseti çerçevesinde Kafkasya politikası, 1914-1918]</ref><ref>[http://books.google.ru/books?id=v3IhAQAAMAAJ&q=Azerileri&dq=Azerileri&hl=ru&sa=X&ei=i1xqVOu9FqfiywPYrYGoDw&ved=0CB8Q6AEwAzgU «Folia orientalia» Państwowe Wydawn. Naukowe, 1971]</ref><ref>[http://books.google.ru/books?id=jIB4MY50sIUC&pg=PA1857&lpg=PA1857&dq=Harvard+Encyclopedia+of+American+ethnic+groups,+Harvard+University+Press,+1981,+p.+171&source=bl&ots=woEY9Xt6T4&sig=AIJfgdmRRcIe7Tf3zQ7Sv1RfDCw&hl=ru&sa=X&ei=V1hqVLCQCuL7ygOzj4BI&ved=0CBMQ6AEwAA#v=onepage&q=Harvard%20Encyclopedia%20of%20American%20ethnic%20groups%2C%20Harvard%20University%20Press%2C%201981%2C%20p.%20171&f=false Harvard Encyclopedia of American ethnic groups, Harvard University Press, 1981, p. 171]</ref><ref>[http://slovari.yandex.ru/~книги/БСЭ/Азербайджанцы/ Азербайджанцы]</ref><ref>[http://books.google.ru/books?id=6gVlAAAAMAAJ&q=Azerileri&dq=Azerileri&hl=ru&sa=X&ei=i1xqVOu9FqfiywPYrYGoDw&ved=0CCsQ6AEwBjgU «Ağaoğlu Ahmed Bey». Fahri Sakal. Türk Tarih Kurumu Basımevi, 1999]</ref><ref>[http://books.google.ru/books?id=wDFkAAAAMAAJ&q=Azerileri&dq=Azerileri&hl=ru&sa=X&ei=T1xqVKnbEcT5ywOcqYDgAQ&ved=0CDMQ6AEwBzgK «Anadolu ağızlarının sınıflandırılması» Leylâ Karahan. Türk Dil Kurumu Yayınları, 1996]</ref><ref>[http://books.google.ru/books?id=QQhlAAAAMAAJ&q=Azerileri&dq=Azerileri&hl=ru&sa=X&ei=u1tqVLaAEoH-ygOA2oKQDQ&ved=0CD4Q6AEwCQ «Azerbaycan siyasi muhaceretinin İstanbul'daki basın etkinliklerinin, 1923-1931: kamuoyu oluşturmadaki rolü» Belkıs Ulusoy Nalcıoğlu. İstanbul Üniversitesi, İletişim Fakültesi Yayınları, 2004]</ref><ref>[http://books.google.ru/books?id=3X_iAAAAMAAJ&q=Azerileri&dq=Azerileri&hl=ru&sa=X&ei=T1xqVKnbEcT5ywOcqYDgAQ&ved=0CCAQ6AEwAzgK «Kafkas araştırmaları» Mehmet Saray. İstanbul Üniversitesi Edebiyat Fakültesi, 1998]</ref><ref>[http://books.google.ru/books?id=et1oAAAAMAAJ&q=Azerileri&dq=Azerileri&hl=ru&sa=X&ei=u1tqVLaAEoH-ygOA2oKQDQ&ved=0CDoQ6AEwCA «Karabağ sorunu kapsamında Ermeniler ve Ermeni siyaseti» Aygün Attar. Atatürk Araştırma Merkezi, 2005]</ref><ref>[http://books.google.ru/books?id=yYtPAQAAIAAJ&q=Azerileri&dq=Azerileri&hl=ru&sa=X&ei=i1xqVOu9FqfiywPYrYGoDw&ved=0CDgQ6AEwCTgU «Sivil toplumda Türk-Ermeni diyaloğu» Ragıp Zarakolu. Pencere Yayınları, 2008]</ref><ref>[http://books.google.ru/books?id=Kz1yBAAAQBAJ&pg=PA118&dq=Azerileri&hl=ru&sa=X&ei=WltqVPblMYaaygPpvICgDA&ved=0CC8Q6AEwBg#v=onepage&q=Azerileri&f=false «Türk'ün Dünya Nizamı» HARUN YAHYA]</ref><ref>[http://books.google.ru/books?id=6YhpAAAAMAAJ&q=Azerileri&dq=Azerileri&hl=ru&sa=X&ei=T1xqVKnbEcT5ywOcqYDgAQ&ved=0CDsQ6AEwCTgK «Türk dünyası araştırmaları» Türk Dünyası Araştırmaları Vakfı, 1999]</ref><ref>{{cite book|author=Mark R. Beissinger; Nader Entessar; Edward Friedman; Solomon Gashaw; Noel Jacob Kent; Alan LeBaron; Herbert S.Lewis; James Quirin; Virginia Sapiro; Ronald J. Schmidt; Douglas Spitz; Tekle M. Woldemikael; Crawford Young|year=1993|url=http://books.google.ru/books?id=rltc46FaQsYC&pg=PA116&dq=Azeri+Turkification&hl=ru&sa=X&ei=NOlqVKGrJaP6ywOD2ICIBw&ved=0CBMQ6AEwAA#v=onepage&q=Azeri%20Turkification&f=false|title=Azeri Nationalism in the Former Soviet Union and Iran|publisher=The University of Wisconsin Press|page=116|}}</ref><ref>[http://www.khazaria.com/genetics/azeris.html Azeri (Azerbaijani) Genetics: Abstracts and Summaries]</ref><ref>[http://sam.gov.tr/wp-content/uploads/2012/01/6.-ETHNIC-SITUATION-IN-THE-CAUCASUS.pdf ETHNIC SITUATION IN THE CAUCASUS. Rauf A. Guseynov]</ref><ref>[http://miskinhill.com.au/journals/asees/19:1-2/language-policy-status-of-russian.pdf Ayse Pamir Dietrich Language Policy and the Status of Russian in the Soviet Union and the Successor States outside the Russian Federation. p. 2.]</ref><ref>[http://jhss-khazar.org/wp-content/uploads/2010/06/31.pdf «AZƏRBAYCAN YURD BİLGİSİ” JURNALINDA AZƏRBAYCAN-AVROPA ƏDƏBİ ƏLAQƏLƏRİ MƏSƏLƏSİ» Altuntac Məmədova (Azərbaycan Milli Elmlər Akademiyası)]</ref><ref>[http://www.ca-c.org/journal/2003/journal_eng/cac-04/18.orueng.shtml Gidaiat Orudzhev, D.Sc. (Philol.), Azerbaijani State Nationalities Policy Adviser (Baku, Azerbaijan)]</ref><ref>[http://www.ca-c.org/journal/2000/journal_eng/eng04_2000/22.kisr.shtml "Daghestan: Factors of conflicts and stability". Enver Kisriev, professor, Daghestan Research Center, Russian Academy of Sciences (RAS), (Makhachkala, Russian Federation)]</ref><ref>[http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/02634938408400464?journalCode=ccas20#.VGrxgcaOPi8 The Azeris in Georgia and the Ingilos: Ethnic minorities in the limelight]</ref><ref>[http://www.ceeol.com/aspx/issuedetails.aspx?issueid=504b0001-e271-4187-83aa-f375e3dbc53d&articleId=1c3d78c8-2ac2-4758-ad5b-017f0f631a49 South Caucasus: Common Ground]</ref><ref>[http://www.gab-bn.com/IMG/pdf/Az3-_A_Northern_Neighbor_Growls_and_Azerbaijan_Reassesses_Its_Options.pdf Sabrina Tavernise. The New York Times – 22.10.2008]</ref><ref>[http://iranian.com/Opinion/2002/August/Azeri/ Who are Azeris?]</ref>) er et [[Tyrkiske folkeslag|tyrkisk folkeslag]]. De bor overveiende i nordvest-[[Iran]] og i staten [[Aserbajdsjan]]. De bor også i mindre antall i det østre [[Tyrkia]], i [[Dagestan]] (hvor de kalles «Derbent-Turkmener») og i [[Georgia]] (hvor de kalles «Tatar»).
-'''Aserbajdsjanere''' (også kalt '''Aserbajdsjan tyrkere''', egenbetegning: ''Azərbaycan Türkləri'') er et [[Tyrkiske folkeslag|tyrkisk folkeslag]]. De bor overveiende i nordvest-[[Iran]] og i staten [[Aserbajdsjan]]. De bor også i mindre antall i det østre [[Tyrkia]], i [[Dagestan]] (hvor de kalles «Derbent-Turkmener») og i [[Georgia]] (hvor de kalles «Tatar»).
 Folkegruppen ble tidligere regnet til «[[Turko-Tatar]]ene» (som også hørte til de tyrkiske folkeslagene) og i tråd med dette ble de kalt ''Kaukasus-tatarer'', men også ''Turkmener''.