Zhang Xu

Zhang Xu (forenklet kinesisk: 张旭; tradisjonell kinesisk: 張旭; pinyin: Zhāng Xù, levde på 700-tallet i Suzhou i Kina), stilnavn: Bogao (伯高), var en kinesisk kalligraf på Tangdynastiets tid.

Han ble embedsmann under keiser Xuanzongs era, og regnes som en av «vinbegerets åtte udødelige». Legenden forteller at han hver gang han var full, brukte sitt eget hår som pensel for å utøve sin skrivekunst, og når han våknet opp ble han slått av arbeidets høye kvalitet. Men i edru tilstand klarte han aldri å gjenskape kalligrafien sin like godt.

Han er mest kjent for sin eksplosive kursivskrift (gresskursiv), men var også en regelskriftens mester. Det fortelles at hans kursivskrift var inspirert av svewrdkamt og sverddanser. Han fikk tilnavnet «den guddommelige gresskriver» 草聖.^[1]

Zhang Xu var også dikter. Et av hans dikt er medtatt i antologien Tre hundre Tang-dikt.