Xiphophorus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Xiphophorus
Sverddrager, Xiphophorus helleri
Nomenklatur
Xiphophorus
Heckel, 1848
Hører til
levendefødende tannkarper,
tannkarper,
piggfinnede fisker
Økologi
Antall arter: 27
Habitat: ferskvann
Utbredelse: Mellom- og Sør-Amerika
Inndelt i

Xiphophorus er en gruppe levendefødende tannkarper som finnes i Mellom og Sør-Amerika. De fleste artene er endog fra Mexico. De fleste har populærnavnene sverddrager eller platy. Dette kommer av at hannene på en del av artene har sverd på nedsiden av halefinnen, dermed sverddrager. De artene uten dette fenomenet har navnet platy. De blir ennå beskrevet nye arter i familien. Lengden variere på de minste fra 3 cm til 25 cm. Xiphophorus mayae er registret over 20 cm, men også Xiphophorus helleri og Xiphohorus montezumae blir tilsvarende stor i visse biotoper. Merk at det er store individuelle forskjeller på artene fra biotop til biotop både på lengde, farge og utseende generelt. Det kan også være store individuelle forskjeller fra en enkelt biotop. Noen steder i Mexico finnes det store innsjøer med mange forskjellige stammer av Xiphophorus helleri. Det er helt normalt i naturen at en hann har kontroll over en store gruppe hunner, gjerne oppimot 50 hunner. Fenomenet ligner mye på løvene. Det gjelder både Xiphophorus helleri og Xiphophorus montezumae. Andre biotoper virker det som hanner og hunner er separert fra hverandre og møtes tilfeldig.

Innenfor de store sverddrager-artene finnes det morfer, dette er hanner som utvikler seg tidlig, og er mindre enn det normale. Utvikler seg tidlig for å kunne formere seg raskere. Dette fenomenet ser ut til å være unikt for akvariehobbyen, og oppstår nok sjeldent i naturen. Spesielt alt for små akvarier hemmer veksten på de store artene. Dessuten er ofte sverddragerne og platyene i butikken en hybrid mellom flere arter innenfor slekten. Hybrid er en krysning av flere arter, og siden genetikken er lik innenfor Xiphophorus kan artene krysses. Men så lenge de har muligheten til å formere seg normalt innenfor egen art, vil de normalt unngå å krysse seg. De finns tilfeller av krysning i naturen, dette var slik Xiphophorus mixei ble til.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]