Xi Shengmo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Xi Shengmo (kinesisk: 席勝魔, kjent som pastor Hsi, egentlig Xi Liaozhi født ca. 1836 i Kina sannsynligvis i landsbyen Xizhang Cun øst for Pingyang i Shanxi i Kina, død 19. februar 1896) var en kinesisk protestantisk pastor som virket for det meste i provinsen Shanxi. Hans «religiøse» navn Shengmo betyr «beseirer av demoner». Han var grunnlegger og leder av den største kinesisk-grunnlagte protestantiske sekt i Kina i årene mellom Taipingopprøret og bokseropprøret.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Xi Liaozhi hadde giftet seg i en alder av 16 år, men ble snart enkemann. Da han var 30 giftet han seg på nytt, med en 16 år gammel kvinne fra en nabolandsby. Hun var en slektning av den protestantiske konvertitt Gatekeeper Sung. Fru Xi ble en moderskikkelse innen den kristne sekt ektemannen skulle starte. Men først ble han på denne tid (1866) en tilhenger av den daoistiske sekten Den gylne pilles religion.

I 1870 begynte han å røke opium, og ble snart opiumavhengig. Dette skulle vare i ti år, til han ble omvendt til kristen tro av misjonæren David Hill. Han ble døpt av misjonæren Joshua Turner i 1880, klarte å kutte ut opium, og lot seg ansette av Hill og bosatte seg i Pingyang (i dag: Linfen) og hjalp Hill med å skrive kristne traktater.

Han satte snart i gang misjon på egen hånd, og fikk en meget sterk tilstrømning i Shanxi i årene etter den svært alvorlige hungersnød som hadde vart i flere år frem til 1879.

Shangxi-provinsen var i 1870-årene og fremover beryktet for sine «opiumlandsbyer» der nesten hele befolkningen var avhengig av opium. Pastor Xi etablerte en fremgangsrik filantropisk virksomhet, omkring 40 refugier for opiumavhengige i Shanxi og tre andre nordvestlige provinser. De kan ha behandlet så mange som drøyt 300 000 narkotikarusavhengige, alle avhengige av morfin i en eller annen form.

Mange utenlandske protestantiske misjonærer som virket i Shangxi beundret og etterlignet pastor Xis arbeidsmetoder med opium- og alkoholavhengige, og betraktet ham som ledende innen masseevangelisering. Flere av dem, som The Cambridge Seven, stilte seg selv og sin virksomhet under hans beskyttelse og ledelse. Hans fremtoning kunne være dramatisk, med eksorsismer, drømmer og visjoner, og med en bokstavtro tolkning av Bibelen som i et opiumsinfisert miljø kunne gi seg merkelige utslag. Pastor Xis virksomhet så fødselen av en evangelisk kristendom som en slags kinesisk folkereligion. En rekke protestantiske misjonærer, også utenlandske, som overtok elementer fra hans metodikk. Blant dem var Stanley P. Smith (som giftet seg med den norske lutherske misjonær Sofie Reuter i en seremoni ledet av pastor Xi), Charles Thomas Studd og Cecil Polhill Turner.

Pastor Xi var flink til å begeistre folk for store prosjekter. Men det var trekk ved hans karakter som gjorde det vanskelig med noe likeverdig samarbeid mellom ham og utenlandske misjonærer. Hans temperament var autokratisk og uavhengig. Det var ikke lett å vinne hans tillit, og han hadde en tendens til å mistro og mistenke dem han ikke kjente vel.

Pastor Xi laget sine egne medikamenter av morfin for å behandle opiumavhengige og mange syke ble brakt til him for å bli helbredet. Bønn var en viktig faktor i behandlingen, og mange helbredelser ble ansett som mirakuløse.

Xi forfattet også mange kristne hymner, i en musikalsk stil som slo bedre an enn den som de utenlandske misjonærer bragte med seg.

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Xi Shengmo betraktes tildels som en forløper og prototype for mang en kinesisk protestantisk karismatisk leder på 1900-tallet, som for eksempel John Sung og Watchman Nee.

Grunnen til hans berømmelse i protestantiske misjonskretser var at China Inland Mission (CIM) i årevis aktivt og intensivt løftet ham frem som et eksempel. Nesten alt som er skrevet om pastor Xi kommer fra CIM-hold.

Dette hadde begynt før man var blitt klar over endel av de mer outrerte sider ved hans lederstil og forkynnelse, som den sterke vekt på drømmer og eksorsisme, og endel uheldige trekk ved finansielle sider ved hans virke. CIM hadde da allerede bygd ham opp så meget at man rett og slett så bort fra disse sidene, og til og med sensurerte skildringer fra andre misjonærer før de kom på trykk. En mild kritikk kom riktignok frem i CIM-lederen Dixon E. Hostes forord til annen del av hennes biografi om pastor Xi i 1903. Der ble hans autokratiske lederstil og mistro til andre nevnt.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Alvyn J. Austin: China's Millions: The China Inland Mission and the Late Qing Dynasty, 1832-1905, Grand Rapids MI/Cambridge UK: Eerdmans, 2007
  • Alice Mildred Cable: The Fulfilment of a Dream of Pastor Hsi's: The Story of the Work in Hwochow, Morgan & Scott, 1917
  • Mrs. Howard Taylor: Pastor Hsi, London: China Inland Mission, Vol. 1: One of China's Scholars: The Culture and Conversion of a Confucianist, 1901; vol. 2: One of China's Christians, 1903.
  • Mrs. Howard Taylor: Pastor Hsi, Confucian Scholar and Christian [forkortet versjon av ovennevnte], London: China Inland Mission, 1903. 28. opptrykk, 1991.