Xi'anstelen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Detalj fra stelen (i Beilin-museet i Xi'an)
Stelen, på sin skilpaddepedestal, fotografert av den danske bedrageren Frits Holm kort før den ble bragt i sikkerhet innendørs i Beilin-museet.

Xi'anstelen eller mer kjent som Den nestorianske stele (forenklet kinesisk: 大秦景教流行中国碑; tradisjonell kinesisk: 大秦景教流行中國碑, pinyin: Dàqín Jǐngjiào liúxíng Zhōngguó bēi, = «Stelen om utbredelsen av lysets religion fra Daqin i Kina», kortform: Jǐngjiào bēiwen = «Den strålende religions stele») er en stele som i 781 ble oppført i Cháng'ān (i dag en forstad til Xī'ān i Kina) eller, mindre sannsynlig, i en mindre by, Zhouzhi, noe vest for Xi'an. Den omfattende innskriften på stelen vitner om hvordan den assyriske erkebiskop og misjonær Alopen (Aluoben) arbeidet for spredningen av assyrisk kristendom i Tang-dynastiets Kina. Den beskriver også i noe detalj grunntrekkene ved kristen lære.

Gjemt og gjenfunnet[rediger | rediger kilde]

Stelen ble nedgravd i 845, under de kristenforfølgelser som var brutt ut under den fanatisk daoistiske Keiser Wuzong av Tang. Selv om forfølgelsene skulle ta slutt etter hans død, var den assyriske kristendommen så alvorlig knekket av ødeleggelsene av dens kirker, klostre og andre institusjoner at den aldri fikk reist seg igjen.

Stelen ble gjenoppdaget i 1623, sent under Ming-dynastiet. Funnstedet var nær landsbyen Luguantai. Den kinesiske katolikken Zhang Gengyu sendte et avtrykk til en nylig konvertert kjent høylærd i Hangzhou, mandarinen Leo Li Zhizao. Han oversatte teksten og offentliggjorde den to år etter, og den vakte stor oppmerksomhet både blant Kinas kristne og senere i Europa.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Nestorian-Stele-Budge-plate-X.jpg

Det dreier seg om en mørkt farget stele av kalkstein, ca. tre meter høy og ca. én meter bred. Den har 1756 kinesiske tegn satt opp i vertikale rekker. Den kinesiske kalligrafien var av Lü Xiuyan (呂秀巖), og innholdet var forfattet av den assyriske munken Jingjing (景淨). Stelen har også ca. 70 ord på syrisk i syrisk estrangelaskrift med navnene til assyriske biskoper og munker.

Læren[rediger | rediger kilde]

Den beskriver en lære som de fleste kristne i også i moderne tid vil gjenkjenne som sin egen tro. Innholdet er av læremessig, historisk og eulogisk karakter.

De viktigste teologiske læresetninger som fremsettes er:

1) Læren om en personlig Gud, som ikke har noen årsak (skaper, opphav) men som selv er årsak til alle ting som eksisterer, og som er uforandrerlig og «tre-i-én».
2) Læren om verdens skapelse, og av mennesket, som har herredømme over jorden og alle dens skapninger.
3) Det første menneskes fall, og den betydning dette hadde for menneskeslekten etter ham – og om håpet.
4) Gud grep inn og ble menneske som den salvede, født av en jomfru, i Daqin (et ord som på 700-tallets kinesisk betød Midtøsten, men tidligere betød Romerriket). Hans fødsel ble forkynt av englene og gjort kjent for perserne, som kom medbringende gaver. Den salvede overvant djevelens snarer og steg så opp til sitt sanne sted. Han etterlot seg 27 bøker (dvs. henvisning til Det nye testamente).

Munkelivet[rediger | rediger kilde]

Deretter følger en kort beskrivelse av det monastiske liv som de assyriske munker levde. Munkene raket seg på hodet, hadde ingen slaver, behandlet alle mennesker som likeverdige, og samlet seg ikke rikdommer. De tilbad til syv tidspunkter hver dag, og én gang hver syvende dag hadde de en stor religiøs feiring.

Alopens misjon[rediger | rediger kilde]

Deretter beskrives munken Alopens ankomst til Chang'an i 635, og videre hvordan lysets religion (jingjiao) spredte og utviklet seg i området. For eksempel: «Troen er utbredt i alle ti provinser ... og det er klostre i hundre byer». Kildene viser at nestorianerne la vekt på å formulere det kristne budskap i konfucianismens filosofiske språkstil. Stelen priser visse navngitte Tang-keisere, særlig Gaozong og Xuanzong, for deres støtte til religionen. Perioden mellom disse keiseres tid gåes det knapt inn på – det var en forfølgelsestid.

Utstilling[rediger | rediger kilde]

Den nestorianske stele er utstilt i provinsen Shaanxis provinsmuseum i den delen av utstillingen som kalles Beilin. Dette museet ligger ca. 10 minutter øst for Xians sørlige byport, og ved den historiske bymur.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Jean-Pierre Charbonnier: Christians in China: A.D. 600 to 2000, San Francisco: Ignatius Press, 2007, s. 21-38
  • David E. Mungello: Curious Land: Jesuit Accommodation and the Origins of Sinology, University of Hawaii Press, 1989. ISBN 0824812190. http://books.google.com/books?id=wb4yPw4ZgZQC.
  • Paul Pelliot: «Recherches sur les chrétiens d'Asie centrale et d'Extrême-Orient», vol. II/1 «La stèle de Si-ngan-fou», i Ouvres posthumes de Paul Pelliot éditées par la fondation Singer-Polignac, présentées et commentées par J- Dauvillier Paris: Imprimerie Nationale 1984
  • Paul Pelliot: L'Inscription nestorienne de Si-ngan-fou (Edited with Supplements by Antonino Forte), Kyoto: Scuola di Studi sull'Asia Orientale & Paris: Collège de France/Institut des Hautes Etudes Chinoises 1996
  • P.Y. Saeki: The Nestorian Monument in China, London: Society for Promoting Christian Knowledge, 1915
  • Oskar Skarsaune: «Kirkehistorien vi glemte: Den syriske kirke», i: Norsk tidsskrift for misjon 46 (1992), 182-204
  • Oskar Skarsaune: «Korset i lotusblomsten: Den glemte kristendomshistorien i Asia», i: Årbok 1997, for Det Norske Vitenskaps-Akademi, Oslo 2001, s. 276-294

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]