Wolfgang Zeller

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Wolfgang Zeller
Født12. sep. 1893[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Biesenrode
Død11. jan. 1967[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (73 år)
Berlin[5]
BeskjeftigelseKomponist, filmmusikkomponist Rediger på Wikidata
NasjonalitetTyskland
GravlagtWaldfriedhof Zehlendorf

Wolfgang Friedrich Zeller (født 12. september 1893 i Biesenrode i Tyskland, død 11. januar 1967 i Berlin) var en tysk komponist som komponerte musikken til noen av de tidligste tyske lydfilmene.[6]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Deutsches Opernhaus i Berlin, 1912.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Wolfgang Friedrich Zeller kom fra Biesenrode i Harzfjellene og var sønn av en puthersk sogneprest. Fra han var åtte år gammel fikk han undervisning i fiolinspill, og allerede i skoleårene begynte han å komponere. Etter sitt Abitur i Potsdam fikk Zeller undervisning av en fiolinvirtuos i München, Felix Berger, og i Berlin undervisning fra komponisten Jean Paul Ertel.

Mellom oktober 1914 og november 1918 var Zeller soldat i første verdenskrig. Han ble skadet og ble deretter vurdert som uegnet for tjeneste ved frontlinjen.

Komponist[rediger | rediger kilde]

Etter krigen, fra 1919, begynte han for alvor å komponere, og frembragte større komposisjoner for orkester og dessuten kammermusikk og lieder. Han livnærte seg som fiolinist, først ved Deutsches Opernhaus, deretter ved Volksbühne i Berlin.

I perioden 1921–1929 var han Volksbühnes «huskomponist», og skrev rundt 80 komposisjoner for ulike teaterforestillinger. Lotte Reiniger laget kulisser for en produksjon ved Volksbühne, og ble kjent med Zeller. Han laget senere musikk til hennes silhuettfilm Geschichte des Prinzen Achmed (1923–1926). Dette var hans første erfaring med å lage musikk til film. Dette var en stumfilm, og Zellers musikk ble fremført av et orkester i kinosalen under fremføring av filmen.[6]

Musikken til Geschichte des Prinzen Achmed var så vellykket at Zeller ble engasjert til å lage musikken til den første helaftens lydfilmen i Tyskland, Walter Ruttmanns Melodie der Welt (1928/1929). Her viste Zeller sin evne til å eksperimentere, med musikk som bakgrunn for dialog, noe som på den tiden var teknisk komplisert å få til.[6]

Etter annen verdenskrig ble Zeller allerede i 1945 første kapellmester for Komödie am Kurfürstendamm og Theater am Kurfürstendamm. Ved siden av dette arbeidet han fortsatt som filmkomponist og skrev musikken til antifascistiske filmer som Ehe im Schatten (1947) og Morituri (1948). Zellers siste arbeid var musikken til dokumentarfilmen Serengeti darf nicht sterben (1959) av Bernhard Grzimek.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b filmportal.de, Filmportal-ID 9028d83ca2a64e77b8912fdb4316df1d, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Geneological database Merkel-Zeller, oppført som Wolfgang Friedrich Zeller, Merkelstiftung person ID I2867, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c Bock, Hans-Michael (red.); Bergfelder, Tim (red.) (2006). The concise cinegraph : encyclopaedia of German Cinema. Berghahn Books. s. 547–549. ISBN 9781571816559. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Herbert Birett: Stummfilmmusik. Materialsammlung. Berlin: Deutsche Kinemathek, 1970, S. 152, 210 (dort auch Photo)
  • Christine Raber: Der Filmkomponist Wolfgang Zeller. Berlin 2003. ISBN 3-89007-597-5
  • Fred K. Prieberg: Handbuch Deutsche Musiker 1933–1945, CD-Rom-Lexikon, Kiel 2004, S. 7956–7958
  • Ernst Klee: Das Kulturlexikon zum Dritten Reich. Wer war was vor und nach 1945. S. Fischer, Frankfurt am Main 2007, ISBN 978-3-10-039326-5, S. 679.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Wolfgang_Zeller&oldid=23262419»