William Hastings, 1. baron Hastings
| William Hastings, 1. baron Hastings | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ca. 1431 Leicestershire | ||
| Død | juni 1483 Tower of London | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Katherine Neville, Baroness Hastings[1][2] | ||
| Far | Sir Leonard Hastinges[3] | ||
| Mor | Alice de Camoys[3] | ||
| Søsken | Ralph Hastings Richard Hastings, baron Welles | ||
| Barn | |||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
| Gravlagt | St. George's Chapel | ||
| Utmerkelser | Hosebåndsordenen | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
 | |||
William Hastings (født ca. 1431, død 1483) var første baron Hastings av Hungerford, og en av de mektigste personer i England under Edvard IV av England.
Hastings far var sir Leonard Hastings, som hadde en beskjeden eiendom i Leicestershire og Gloucestershire, som lenge hadde vært i slektens eie. Moren var Alice Camoys, datter av Elizabeth Mortimer og den første baron Camoys. Elizabeth var i sin tur datter av Edmund Mortimer, 3. jarl av March og Philippa av Clarence, datter av Lionel av Antwerpen og dermed barnebarn av Edvard III. Elizabeth hadde også vært gift med Henry Percy, og Hastings var gjennom dette ekteskapet tremenning av Edvard IV og jarlen av Northumberland.
Som ung mann tjente han i husholdet til Richard Plantagenet, 3. hertug av York, og kom der i kontakt med hertugens sønn, den senere Edvard IV. Han kjempet med Edvard i slaget ved Mortimer's Cross, og ble med ham til London. Etter at Edvard hadde blitt utropt til konge ble Hastings utnevnt til Lord Chamberlain, i 1461. Han kjempet igjen med kongen i slaget ved Towton, hvor Edvards krone ble sikret. Kort tid etter kroningen ble han utnevnt til baron Hastings of Hastings og fikk en rekke embeter. Han fikk også store inntekter fra eiendommer i Midlands som var inndratt fra lancastrianske adelsmenn. Han giftet seg med Katharine Neville, søster av Richard Neville, 16. jarl av Warwick.
Da Edvard ble styrtet i 1470 fulgte Hastings ham i eksil, og han ble også med tilbake til England i 1471. Han samlet sammen en stor del av yorkiststyrkene som kjempet ved Barnet og Tewkesbury. Hastings virket som kommandant for deler av styrkene i begge slag.
Da Edvard var tilbake på tronen tok Hastings igjen opp embetet som Lord Chamberlain, og hadde dermed stor innflytelse ved hoffet. Da kongen døde i 1483 regnet han med å ha en sentral rolle mens Edvard V var mindreårig. I stedet ble den tolv år gamle kongen avsatt, og Hastings ble arrestert av Rikard III og plassert i Tower of London. Han ble dømt for høyforræderi, og halshugget i den første dokumenterte henrettelsen i Tower.
De fleste historikere mener at han ble henrettet bare timer etter å ha blitt arrestert den 13. juni 1483, mens andre mener at han ble holdt fengslet i en ukes tid, og at det var en slags rettssak og ikke bare en dom avsagt av monarken. Det er også uklart hvor sanne anklagene var, men det er enighet om at han ville ha motsatt seg at Edvard V ble fjernet fra tronen. Om dette hadde ført til at han faktisk konspirerte mot Rikard III er et annet spørsmål, og det er ikke noen kjente kilder som kan besvare dette.
Tittelen og eiendommene ble ikke inndratt av kronen, men ble stilt i bero. Under Henrik VII ble de tildelt Hastings' sønn.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p1452.htm#i14516, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f The Peerage[Hentet fra Wikidata]