Wikipedia:Kandidatsider/Tysklands politiske system

Tysklands politiske system

Vår erfarne bruker Trygve W Nodeland (diskusjon · bidrag) har laget mange fine artikler om tyske emner tidligere. Denne gangen en bred og grundig gjennomgang av politisk system i Tyskland. Slike gjennomarbeidede artikler viser Wikipedia på sitt beste, og gjør at vi både blikt brukt og verdsatt. Takk for innsatsen. Mvh M O Haugen (diskusjon) 6. jun. 2014 kl. 09:28 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 6. jun. 2014 kl. 09:28 (CEST)
2. For --Finn Bjørklid (diskusjon) 6. jun. 2014 kl. 10:22 (CEST)
3. For Fint at diagrammene er oversatt også. Haakon K (diskusjon) 6. jun. 2014 kl. 22:44 (CEST)
4. For Se kommentar. Erik F. 8. jun. 2014 kl. 22:33 (CEST)
5. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen (diskusjon) 9. jun. 2014 kl. 12:37 (CEST)
6. For - Bjoertvedt (diskusjon) 10. jun. 2014 kl. 20:06 (CEST)
7. For - PaulVIF (diskusjon) 11. jun. 2014 kl. 23:06 (CEST)
8. For - Toll! --Kaitil (diskusjon) 13. jun. 2014 kl. 09:45 (CEST)

Kommentarer

Interessant og viktig artikkel, jeg tar noen punkter etterhvert som jeg leser artikkelen. I ingressen står denne setningen:

«Etter valget i 2013 har Tyskland en regjeringskoalisjon mellom CDU/CSU og SPD, med CDUs leder, Angela Merkel, som forbundskansler.»

I seg selv er det jo helt greit, men i og med at ingressen i en slik artikkel vel bør være ganske tidløst, så er det kanskje vel detaljert? Eventuelt kan det kanskje legges inn noe tilsvarende hva som står i samme artikkel på engelsk:

«There is a multi-party system that, since 1949, has been dominated by the Christian Democratic Union (CDU) and the Social Democratic Party of Germany (SPD).»

Eller ikke nevne det i ingressen, slik tyskspråklig Wikipedia synes å ha gjort. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 6. jun. 2014 kl. 20:57 (CEST)

Jeg er enig, uten videre. Setningen som jeg tror jeg har modifisert i flere omganger, kan fjernes uten erstatning noe slag. --Trygve N 6. jun. 2014 kl. 21:39 (CEST)

Et par mindre punkter:

• Tabellen under Overblikk over de offentlige organer synes jeg gir en god oversikt, men den fjerde raden (med hvit bakgrunn) tok jeg ikke umiddelbart. Kanskje en tanke å legge en eller annen svak bakgrunnsfarge der også?
• Det virker som en rekke underliggende artikler er skrevet og det er bra, men da jeg sjekket Forbundskansleren kom jeg til en pekerside. I og med at det er en ganske sentral del av det politiske systemet så burde det vel vært en mer utfyllende artikkel (se kommentar på diskusjonsside).
• Ved sjekk av underliggende artikler så jeg også etter «tilbakelenking» og der virker det som det kan gjøres noe mer, enten ved å lenke til denne artikkel i «løpende tekst» eller sette inn seksjoner med Se også og legge det der.

Jeg vil understreke at punktene over er «finpuss» og absolutt ikke noe hinder for at artikkelen blir anbefalt, jeg velger også å legge kommentarer inn fortløpende etterhvert som jeg leser gjennom artikkelen. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 7. jun. 2014 kl. 22:17 (CEST)

Takk for din grundige gjennomgåelse. Jeg har lenket Forbundskansler til Tysklands kanslere som er den relevante artikkel. Jeg er enig i at artikkelen Forbundskansler kan gjøres til pekerside. Jeg skal prøve å gjøre det, selv om det «tekniske» ikke er min spesialitet. Det samme gjelder fargene, men vi får se hvilken farge de tyske kommunene kommer ut med til slutt! Videre oppfatter jeg at du mener det skal tilbakelenkes fra de underliggende artikler til artikkelen Tysklands politiske system. Det synes jeg i så fall er en god ide, og som jeg skal gjennomføre. --Trygve N 8. jun. 2014 kl. 11:27 (CEST)

Jeg har gjort om forbundskansler til pekerside, om selve artikkelen skal hete «Forbundkansler (Tyskland)» eller «Tysklands forbundskansler» overlater jeg til den som eventuelt oppretter artiklene, men den første varianten er muligens mest iht våre generelle retningslinjer. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 8. jun. 2014 kl. 11:37 (CEST)

I infoboksen, helt øverst, ligger det i og for seg en henvisning til den artikkelen vi her behandler. Den henvisningen er imidlertid kanskje ikke så tydelig, så jeg legger den inn i et Se også avsnitt i tillegg.--Trygve N 8. jun. 2014 kl. 11:51 (CEST)

Fin og oversiktlig artikkel!

Konstitusjonsdomstolens rolle framstår kanskje som noe mer begrenset enn den i virkeligheten er. Type lovprøvingsrett og omfang bør nevnes, nå er bare borgernes rett til å klage tatt med.

Artikkelen nevner den frihetlig-demokratiske grunnordningen, forbud å motarbeide den og kravet om at partienes indre organisasjon skal være demokratisk oppbygd. Kanskje kunne da også Verfassungsschutz nevnes i denne sammenheng, som et organ som også er satt til å verne om den frihetlig-demokratiske grunnordningen?

Delstatenes rolle og kompetanse: først nevnes delstatenes sterke stilling (ingressen: sentral rolle), deretter at "makten tilligger delstatene" (seksjon Føderalstaten), og så den sterkt begrensede lovgivningskompetanse delstatsparlamentene sies å ha (seksjonen Den lovgivende makt (delstatsnivå): Delstatsparlamentet, mangler for øvrig nesten helt kilder). Her ville jeg forvente en nærmere beskrivelse av hvilke saksfelt som er reservert for forbundnivået, hva delstatenes lovgivende forsamlinger kan bestemme over og hvilke saksfelt delt lovgivningskompetanse gjelder for, samt rolle- og oppgavefordeling når det gjelder implementering av offentlig politikk.

Første seksjon under den utøvende makt heter forbundsregjeringen. Kan dette avsnitte spisses litt? Forholdet til lovgiver virker ensidig, vanligvis pleier en regjering å utøve betydelig innflytelse over et parlaments arbeid gjennom framleggelse av lovforslag, budsjettforslag, osv. Avsnittet har med to momenter som gjelder domstoler, det hører kanskje bedre hjemme annetsteds? Samtidig er det også med eksempler på forvaltningsorganer ut over forbundsregjeringen i betydningen forbundskansleren og forbundsministrene.

I seksjonen Lokalforvaltningen kunne det vært interessant å vite mer om hva dette er, enn hva det ikke er. Denne delen er nå litt for knapp til at man får grep om hvordan organiseringen er og hva som kjennetegner kommunalforvaltningen i Tyskland.

Håper hovedbidragsyter har anledning til å vurdere/se på dette. Vennlig hilsen, – Ordensherre (diskusjon) 8. jun. 2014 kl. 14:54 (CEST)

Jeg støtter Ordensherres etterlysning av oppgaveportefølje for føderasjon, delstater og lokalforvaltning. Noe om portefølje kan nok sakses fra Tysklands lokalforvaltning, uten å gå for mye i detalj i denne oversiktsartikkelen, som forøvrig er veldig god. I likhet med Ordensherre savner jeg også noe mer beskrivelse av forholdet parlament–regjering. I et parlamentarisk system praktiseres ikke maktfordelingsprinsippet i sin reneste form, og den reelle makten flyttes i større grad fra parlament til regjering. I et land med positiv parlamentarisme og investitur, som Tyskland, er det naturlig å anta at regjeringens posisjon blir enda sterkere, idet mindretallsregjeringer ikke forekommer. Går det an å si noe om graden av embedsmannsstyre, som et vedheng til domstolenes aktive rolle? Erik F. 8. jun. 2014 kl. 22:33 (CEST)

Denne setningen i ingressen:

«Tysklands føderale institusjoner og oppgavefordelingen mellom forbund og delstatene er regulert i landets grunnlov, kalt Grundgesetz.»

Jeg måtte lese den et par ganger før jeg tok det, hadde det vært en forbedring om det i stedet sto «mellom forbundsstaten og delstatene»?

Ellers synes jeg denne artikkelen er i ferd med å bevege seg mot utmerket. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 9. jun. 2014 kl. 10:55 (CEST)

Jeg har lagt inn maler for utdypende artikkel - {{utdypende artikkel|Artikkelnavn}} - da det gir et enhetlig inntrykk på tvers av artikler osv. Jeg støtte imidlertid på et mindre problem, ved Forfatningsdomstolen var det umulig å «maskere» uten å lage en ny lenke, følgelig står det Bundesverfassungsgericht. Det kan eventuelt gjøres en manuell løsning der, malen kan modifiseres, eller det kan stå slik. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 9. jun. 2014 kl. 11:50 (CEST)

Synes det er en meget god og interessant artikkel og bør vel passere kravet til anbefalt med god margin. For ordens skyld vil jeg understreke at mitt forbehold mht stemmegivning ikke er noen kritikk av artikkelen, men det står eksplisitt i kriteriene at en skal gå god for at artikkelen er faglig holdbar og det kan jeg ikke gjøre i og med at jeg ikke har noen faglig bakgrunn knyttet til hva artikkelen omhandler.

Jeg har valgt å stemme for, selv om jeg ikke er ferdig med gjennomlesing og kommentarer, da det videre peker frem mot utmerket.

En noe større sak er å sette det hele i en sammenheng. Jeg har sett på tilsvarende artikler på tysk, engelsk og svensk og det synes som denne i stor grad bygger på tilsvarende på tysk. Ingen av de tre språkversjonene har noen første seksjon med bakgrunn, engelsk kommer nærmest, med en hva jeg anser for detaljert opplisting over Tysklands nyere politiske historie. Hva jeg savner er en seksjon etter ingressen hvor bakgrunnen for dagens tyske politiske system skisseres med svært bred pensel. For oss 50+ er det vel rimelig klart at det har noe å gjøre med Tysklands totale nederlag i 1945, men jeg tror ikke vi bør ta for gitt at alle våre lesere vet det.

Med andre ord et svært kort overblikk over de foregående katastrofer som la grunnlaget for hvordan dangens Tyskland er skrudd sammen politisk. Noen korte setninger om keiserdømmet, nederlaget i første verdenskrig og Weimar med diktaturet som vokste ut av det bør holde som en plattform. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 9. jun. 2014 kl. 12:49 (CEST)

Denne setningens avslutning:

«Grunnlovens artikkel 79 beskytter menneskeverdet, selve kjernen i menneskerettighetene, den tyske føderalstaten og dessuten artikkel 20.»

-forstår jeg ikke, kanskje det blir mer klart om innholdet i artikkel 20 skisseres? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 9. jun. 2014 kl. 15:51 (CEST)

Bruken av grunnlov og Grundgesetz synes bør systematiseres, i seksjonen Føderalstaten står f.eks følgende: «Grunnlovens artikkel 30 bygger på at makten tilligger delstatene, med mindre noe annet følger av Grundgesetz.», mens i seksjonen Grunnlovens geografiske virkeområde står det slik: «Grundgesetz Artikkel 23 slo i 1949 fast...», samme for Artikkel/artikkel. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 9. jun. 2014 kl. 17:49 (CEST)

Setningene under står i seksjon for Den lovgivende makt (delstatsnivå): Delstatsparlamentet:

«Delstatenes lovgivningskompetanse er sterkt begrenset. Etter flere endringer av den føderale grunnloven er delstatenes lovgivningskompetanse innskrenket.»

Det virker som de beskriver det samme, de kan kanskje slås sammen? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 9. jun. 2014 kl. 18:45 (CEST)

Under seksjon for Lokalforvaltningen er denne setningen:

«Folkerepresentasjonen på kommunalt plan er ikke lovgivende forsamlinger selv når de lager generelle regler og forskrifter.»

Den synes uklar, fint om den blir presisert. Kan f.eks «selv» fjernes, eventuelt komma benyttes, eller utvides? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 9. jun. 2014 kl. 18:52 (CEST)

Takk for innsiktsfulle og krevende spørsmål. Det er veldig hyggelig. Jeg skal gjøre noen forsøk på å oppnå forbedringer.--Trygve N 9. jun. 2014 kl. 23:25 (CEST)

Jeg har gjort grønnfargen i oversikten over offentlige organer litt mindre skrikende. Håper det er greit. Haakon K (diskusjon) 10. jun. 2014 kl. 02:02 (CEST)

For vurdering til anbefalt vil jeg understreke at jeg ikke anser det jeg har nevnt over som noe hinder, det bør følgelig ansees som forslag som muligens kan forbedre artikkelen, ikke krav mht endringer. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 11. jun. 2014 kl. 18:56 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 14. jun. 2014 kl. 19:08 (CEST)

---