Wikipedia:Kandidatsider/Blåbær

Blåbær

Dette er den åttende kandidatartikkelen om nyttevekster som Wkee4ager (diskusjon · bidrag) står som hovedbidragsyter til. (den forrige var visst Kandidatsider/Skvallerkål i november 21). Og dette er jo nytteveksten over alle nyttevekster i Norge, tror nå jeg da. Bredt og saklig behandlet. M O Haugen (diskusjon) 8. mai 2023 kl. 18:17 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 8. mai 2023 kl. 18:17 (CEST)
2. For 90sveped (diskusjon) 8. mai 2023 kl. 18:18 (CEST)
3. For Ulflarsen (diskusjon) 8. mai 2023 kl. 20:03 (CEST)
4. For Trurl (diskusjon) 9. mai 2023 kl. 12:16 (CEST)
5. For Tholme (diskusjon) 9. mai 2023 kl. 18:03 (CEST)
6. For Ranværing (d) 10. mai 2023 kl. 04:51 (CEST)
7. For Fin artikkel som mange vil lese! Frankemann (diskusjon) 11. mai 2023 kl. 19:21 (CEST)
8. For Mewasul (diskusjon) 12. mai 2023 kl. 21:09 (CEST)

Kommentarer

Jeg foreslår å slette setningen: «Ved behov for å skille bærene av disse buskene fra hverandre kalles gjerne de ville blåbærene skogsblåbær.» Begrepet er helt ukjent for meg. Finnes det noen kilde på denne bruken? Hvis vi skriver «skogsblåbær» i wikipedia, kommer journalister og botene som kopierer ukritisk fra oss til å bruke det, og vips har det oppstått et nytt, og helt unødvendig navn på planten. --Trurl (diskusjon) 9. mai 2023 kl. 12:16 (CEST)

Finnes mange artikler med skogsblåbær dersom du tar et google-søk, blant annet denne NRK-artikkelen fra 2016: Dobbelt så mye antioksidanter i skogsblåbær Tholme (diskusjon) 9. mai 2023 kl. 18:03 (CEST)

Takk for at du sier det du mener👍🏼. Da jeg skrev opplysningen (mener jeg skrev den🙃) fant jeg den hos Opplysningskontoret for frukt og grønt. Det er også kilden til den omtalte NRK-artikkelen. Det betyr ikke mye for meg om den fjernes, men det skulle ikke gi oss spalteplass i «Nytt-ord-oppgaven» i hvert fall. 😊 – Mvh. Wkee4ager 👨🏼‍💻 💬 9. mai 2023 kl. 18:23 (CEST)

Flott arbeid dette her, Wkee4ager! Det er ganske mange røde lenker på slutten. Tror du ikke det er like greit å avlenke disse? Om det ikke er ment som en huskeliste for deg selv, så skal det vel godt gjøres at noen føler motivasjon for å skrive artikler om disse kjemiske stoffene. Kjemi er det vel knapt noen på norsk Wikipedia som skriver om (dessverre selvsagt). Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 11. mai 2023 kl. 19:19 (CEST)

Takk for innspillet👍🏼 Skulle gjerne skrevet om kjemi, men det er tidkrevende å skaffe seg tilstrekkelig innsikt i temaet. Tonet ned rødlenkingen😊 – Mvh. Wkee4ager 👨🏼‍💻 💬 11. mai 2023 kl. 20:58 (CEST)

Hei @Wkee4ager:, fin og interessant artikkel! Et par observasjoner:

• Jeg tror det er vanligst å ha et avsnitt om navn/etymologi like etter innledningen. Ingen stor ting, men er det et bevisst valg fra din side eller kan det like gjerne byttes om?
• Under «Bruk» er det en del setninger som for meg fremstår som litt diffuse/trenger litt oppklaring. Eksempelvis «Barn har spist blåbær opp igjennom tiden.» – til motsetning til voksne? Har ikke voksne spist blåbær?
• Og «Dyrking av blåbærbusker har ikke lykkes, og innhøsting av ville bær gir forholdsvis begrenset kommersiell avkastning.» – betyr det implisitt at alle blåbær vi kan kjøpe i butikken kommer fra innhøstning av ville bær? Totalt begrenset kan imidlertid ikke den kommersielle avkastningen være, for blåbær er jo tross alt fortsatt noe butikkene fortsetter å selge :)
• Videre, «Bærene som høstes fra naturen er ettertraktet til safting og sylting i husholdninger i Skandinavia i dag. Å benytte blåbær i mat har ikke vært populært alle steder i Skandinavia i tidligere tider.» – dette er interessant, fordi jeg logisk sett ville antatt det motsatte; at blåbær i lang tid har vært en del av norsk kosthold. Er det mulig å sette litt årstall på dette, eller beskrive denne endringen mer presist?

Mewasul (diskusjon) 11. mai 2023 kl. 22:49 (CEST)

Gode og relevante innspill! Tusen takk😊

• Avsnittet om navn kan stå hvor som helst, men jeg har nok plassert det der det står av hensyn til den vitenskapelige beskrivelsen avsnittet refererer til.
• I butikken finnes det både innhøstede ville bær (de fleste av utenlandsk opprinnelse, ofte syltet, saftet eller fryst.) og hageblåbær i fersk tilstand. Alle blåbær fra bærlyngslekta behandles under ett i internasjonal statistikk. «Forholdsvis begrenset kommersiell avkastning» er vel et forsøk på å en kortfattet beskrivelse av utfordringene med å plukke bærene der de befinner seg uten verktøy man forbinder med moderne landbruk.
• Uttalelsen om bruk i tidligere tider er formulert ut fra Planter og tradisjon av Høeg. Det verket baserer seg på uttalelser fra folk som var eldre på midten av 1900-tallet. Videre vises det til et eksempler fra Sverige. Det er nok tradisjon for at både voksne og barn har spist blåbær, men det har nok tatt seg opp i løpet av 1900-tallet.

Jeg kan se litt nærmere på formuleringene og se om de kan gjøres litt klarere. – Mvh. Wkee4ager 👨🏼‍💻 💬 11. mai 2023 kl. 23:18 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 15. mai 2023 kl. 21:18 (CEST)

---