Wikipedia:Kandidatsider/Bjørnstjerne Bjørnson

Bjørnstjerne Bjørnson[rediger kilde]

Bred og omfattende og grundig om «verdens største dikter i forhold til folketallet». Fin innsats fra Bruker:Gommo (som vi fra før vet at er en varm venn av klassikerne) og fra flere andre. MHaugen 5. okt 2010 kl. 10:54 (CEST)

Anbefalt[rediger kilde]

For MHaugen 5. okt 2010 kl. 10:54 (CEST)
For Erik F 5. okt 2010 kl. 20:40 (CEST). Viktig og god artikkel om en viktig personlighet.
For Vidariv 8. okt 2010 kl. 12:17 (CEST)
For Ranværing 8. okt 2010 kl. 18:06 (CEST)
For Bør holde til anbefalt med god margin. Flott innsats av Bruker:Gommo. PaulVIF 10. okt 2010 kl. 09:21 (CEST)
For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 12. okt 2010 kl. 23:19 (CEST)

Kommentarer[rediger kilde]

Veldig mye bra her og flott at vi får den løftet i Bjørnsonåret, men ingressen synes jeg mangler endel, det er såvidt jeg raskt kan se ikke noe om Bjørnsons samfunnsvirke, folketaler og politisk aktivist og det er vel en så vesentlig side av han at det bør nevnes i en slik oversikt. mvh - Ulf Larsen 5. okt 2010 kl. 23:48 (CEST)

Enig med Ulfs kommentar. Ingressen er noe lang, samtidig som den ikke inneholder det som Ulf nevner. Utfordringen med å skriv om Bjørnson er hans brede virke. det må artikkelen avspeile. PaulVIF 7. okt 2010 kl. 11:26 (CEST)

Jeg kan ikke se at det som etterlyses ikke er berørt i ingressen. Bjørnson er omtalt som samfunnsaktivist, og under oppsummeringen av de mange genrer han utfoldet seg i, er også talene nevnt. Senere blir dette utdypet. Også Beyersitatet understreker Bjørnson som dikterpolitiker og samfunnsmenneske.

Nasjonalsangen: Kan finne en referanse, f.eks. i boka om «Ja, vi elsker» av Kydland, Ystad og Jørgensen. Saken er at det ikke finnes noe offisielt vedtak om at Bjørnsons sang skulle være den offisielle nasjonalsangen. Men folk tok den til seg på en slik måte at den bare måtte bli det. Den såkalte 'kronede nasjonalsang', var Bjerregårds «Sønner av Norge». Det står forresten en egen artikkel om nasjonalsangen på Wikipedia.

Kan godt utdype dette med at han forlot teatret.

Om Bjørnsons betydning i samtid og ettertid: Dette er et konkluderende avsnitt, og hviler på det som er skrevet tidligere.

Det er ellers dessverre et faktum at Bjørnson er blitt utsatt for uheldig myteskaping. Det har ført til at han er blitt mindre lest i senere år. Når folk nå begynner å lese ham, ser de hvem han er. Men de må nok legge vekk noen fordommer. En teatergruppe fra Kongsvinger framførte En fallitt i Ibsenmuseet nylig. Flott tiltak. Forestillingen er spilt mange ganger i Kongsvinger-traktene, og publikum strømmer til. Bjørnson visste mye om scenekunst, og skapte gode og levende replikker. Når en amatøreteatergruppe kan skape godt teater av Bjørnsons stykke, hva kan ikke da f.eks. Nationaltheatret gjøre?

Ellers takk for korrektur.Gommo 8. okt 2010 kl. 12:13 (CEST)

Jeg er ikke ansvarlig for ordet «forløyet», men det ser av sammenhengen ut til å skrive seg fra Francis Bull. Kan nok settes i anførsel. Prøver det.Gommo 8. okt 2010 kl. 17:17 (CEST)

I siste nummef av Bokvennen sies det f.eks. noe om Bjørnons aktualitet. Kan kanskje sitere noe derfra. Gommo Det står også en del om det på nettstede Bjørnson2010. 9. okt 2010 kl. 14:35 (CEST)

Problematiske ord/setninger:

Fra ingressen, og nasjonalsangen: «Folket selv har gitt sangen denne posisjonen.» Hva betyr det? Hvordan har folket gjort det? Burde det ikke heller stå at sangen er folkekjær? Det skulle det være god dekning for; slik det står trengs det referanse.
Ordet «sjelesott», under avsnittet Bjørnsons renessansedrama er vel ikke hverdagskost og bør enten forklares eller presiseres.
Plutselig må han forlate Christiania Theater. Hva skjedde. Hva sier dette om Bjørnson? Hva han umulig å samarbeide med? Det henger litt i luften.
Ordet «forløyet» i avsnittet Turnévirksomhet, medgang og motgang litt vanskelig og uheldig. det er ikke markert at det er et sitat, i så fall er det greit, men bør settes i anførselstegn.
Ordet «betagelse» i avsnittet På høyden som dramatiker er vel også noe gammelmodig.
Setningen «Det er dem som mener at han også burde hatt en fredspris» må referansebelegges. Hvem? Det er mange som har alle slags oppfatninger om hvem som burde for fredsprisen, uten at det fortjener å blir nevnt ...
Avsnittet Stilfornyer og 'sanger' er litt essayaktig og avis/tidsskriftartikkelpreg, med spørsmål til leseren.
Videre bør Bjørnsons aktualitet i dag drøftes. Dette kan legges inn i avsnittet Bjørnson i samtid og ettertid. I dette avsnittet står det relatert til det dagsaktuelle at mange av de sakene han var opptatt av, fortsatt er aktuelle. Men er Bjørnsons tilnærming til disse fortsatt aktuelle? Han oppføres sjelden/aldri og det blir også hevdet at hans bøker ikke leses i særlig grad lenger. Om dette finnes det sikkert både bibliotektsdata og data fra bokhandlere. Hvorfor er det slik? Er det formen/tilnærmingen? Dette har vært diskutert i forbindelse med Bjørnsonåret, så det går sikkert an å få referansebelagte uttalelser/vurderinger om dette i artikkelen. --PaulVIF 7. okt 2010 kl. 13:21 (CEST)

I infoboksen står det nevnt forfattere som har blitt influert av Bjørnson, men kun norske er nevnt, mener å ha lest at Hemingway er en av de som står i gjeld til Bjørnson, men fant ikke noe på det - om noen kan vise til utenlandske forfattere så er det bra. mvh - Ulf Larsen 12. okt 2010 kl. 18:41 (CEST)

Avsnittet «Folkekjær lyriker» kommer umiddelbart etter ingressen, så kommer barndom/ungdom, virker uheldig og avsnittet om Bjørnson som folkejær lyriker bør flyttes lenger ned. mvh - Ulf Larsen 12. okt 2010 kl. 18:58 (CEST)

Jeg undres om Synnøve Solbakken har fått en noe for fremtredende omtale, i forhold til Arne? På det finske litteraturnettstedet kirjasto.sci.fi så nevnes knapt førstnevnte, mens Arne gis bred omtale. mvh - Ulf Larsen 12. okt 2010 kl. 21:42 (CEST)

Synnøve Solbakken var selve gjennombruddsverket. Også Arne fortjener bred omtale. Den har da også fått en egen artikkel. En glad gut er en lysere bok, men med gripende partier. Den når ikke minst høyt som barneskildring. Gommo 13. okt 2010 kl. 10:06 (CEST)

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 13. okt 2010 kl. 13:39 (CEST)