Whose Line Is It Anyway?

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Whose Line Is It Anyway?
Whose Line Is It Anyway?
Sjanger Komedie, Improvisasjon
Skaper Dan Patterson og Mark Leveson
Medvirkende Clive Anderson, Drew Carey, Ryan Stiles, Colin Mochrie m.fl.
Nasjonalitet England, USA
Språk Engelsk
Sesonger 18 (pågående)
Ep. per sesong 352 (inkludert alle versjonene)
Produksjon
Lengde 22 min
Sending
Kanal Channel 4, ABC, ABC Family
Periode Radio: 1988

England: 19881998

USA: 1998
Eksterne lenker
IMDb-profil

Whose Line Is It Anyway?, noen ganger kalt bare Whose Line? (1988-), er opprinnelig et britisk radioprogram som baserer seg på improvisasjon. Konseptet ble på slutten av 1988 flyttet over på britisk fjernsyn hvor det ble sendt 136 episoder fordelt på 10 sesonger. I 1998 ble programmet flyttet til USA hvor det fortsatt sendes, men med en annen programleder. Programmets konsept består av et panel med fire deltakere som ved hjelp av improvisasjon lager sketsjer ved hjelp av karakterer og handlinger eller synger og danser på en scene foran et publikum. De ulike formene er gitt på forhånd, men innholdet blir til ved hjelp av publikum eller ferdigskrevet plot fra programlederen. Programmet er ikke et tradisjonelt underholdningsprogram med utkonkurering, premier eller poeng, men det har likevel en useriøs poengutdeling og kåring av en «vinner». Colin Mochrie melder på sin offisielle twitterkonto at programmer kommer tilbake. Dato er foreløpig ikke fastsatt.

Programmets historie[rediger | rediger kilde]

Whose Line Is It Anyway? ble skapt av Dan Patterson og Mark Leveson som et underholdningradioprogram på BBC Radio 4. De flyttet så programmet over til fjernsyn på britiske Channel 4 med noen forandringer i innholdet. Både det britiske radioprogrammet og fjernsynsserien ble ledet av Clive Anderson.

Den amerikanske komikeren Drew Carey, som jobbet med skuespilleren og improvisatoren Ryan Stiles på sin egen serie The Drew Carey Show, ble oppmerksom på programmet og overbeviste ABC om å sende noen prøveepisoder i USA. Programmet viste seg å være et billig og populært underholdingsbidrag, og ABC beholdt Drew Carey i rollen som programleder i den amerikanske versjonen. Det dro fordeler av de lave forventingene i sendeplanen på torsdagskvelder, som i stor grad var dominert av NBC og de sendte ofte to nye episoder etter hverandre, noe som gjorde at noen episoder ble flyttet eller utsatt på grunn av spesielle episoder.

Den amerikanske versjonen var nesten identisk til den britiske, men rotasjonen av de forskjellige sketsjene og deltakerne var begge i mer eller mindre grad forskjellige. Det var også direkte innblanding av programlederen i de ulike sketsjene når det var kjente gjestedeltakere med i programmet. I løpet av de tidlige årene av den amerikanske versjonen foregikk det en debatt om den nye versjonen hadde den samme kvaliteten som den originale britiske versjonen, men den amerikanske ble etterhvert akseptert på grunn av grunnleggende likheter, tilnærmelser og fordi begge versjonene har noenlunde samme faste deltakere.

Den siste sesongen av den britiske versjonen var i 1998, med Clive Anderson som programleder, og ble filmet i det samme studioet som den amerikanske versjonen. Den amerikanske versjonen ble kansellert av ABC i 2003 på grunn av lave seertall, men fortsetter å sendes på kabelkanalen ABC Family. Disse episodene ble riktignok så populære at ABC laget nye episoder ved hjelp av gamle opptak som ikke ble vurdert gode nok for tidligere sendinger. Det siste av disse opptakene ble sendt 24. mars 2006 og det er hverken avkreftet eller bekreftet av ABC om det vil komme flere episoder.

Whose Line Is It Anyway? er også inspirasjonskilden for Drew Carey's Green Screen Show, som premierte i 2004WB Television Network.

Deltakere[rediger | rediger kilde]

Radio[rediger | rediger kilde]

Den originale radioversjonen ble ledet av Clive Anderson sammen med de faste deltakerene Stephen Fry og John Sessions. Disse sendingene hadde 2 gjester.

Britisk fjernsynsversjon[rediger | rediger kilde]

Clive Anderson fortsatte som programleder og rotasjonen med gjester ble mer variert. Kjente skuespillere, improvisatører og komikere med erfaring fra radio og fjernsyn var med. Mest kjent er nevnte Stephen Fry og John Sessions samt Josie Lawrence, Paul Merton, Tony Slattery, Ryan Stiles, Sandi Toksvig, Colin Mochrie, Mike McShane, Brad Sherwood, Stephen Frost, Chip Esten og Greg Proops. Av disse var Ryan Stiles den som deltok på flest episoder og er en av de som var mer eller mindre fast deltaker.

Amerikansk fjernsynsversjon[rediger | rediger kilde]

Den amerikanske reinkarnasjonen av programmet inkluderte Wayne Brady, Colin Mochrie, og Ryan Stiles som sine faste deltakere, men med Greg Proops, Chip Esten, Brad Sherwood, Denny Siegel, Jeff Davis, Kathy Greenwood og flere andre som det fjerde medlemmet. Noenganger tok gjestende kjendiser også den fjerde plassen, inkludert Robin Williams, Kathy Griffin, Stephen Colbert, Whoopi Goldberg, David Hasselhoff, Florence Henderson, Jerry Springer, og Richard Simmons. I en episode var komikerlegenden Sid Caesar den fjerde gjesten, og den påfølgende applausen og stående ovasjonen for Caesar var så lang at mye av det måtte kuttes før det kunne sendes.

Musikere[rediger | rediger kilde]

Flere av sketsjene inkluderte musikk, og det har vært flere musikere i løpet av sesongene. Britiske Colin Sell var musiker på de originale radioepisodene, mens, Richard Vranch tok jobben da konseptet ble flyttet til fjernsyn. Den amerikanske musikeren Laura Hall begynte på slutten av den britiske versjonen, da det ble bestemt at programmet skulle bli flyttet over til USA. Hun fikk i de senere episodene med seg andre musikere som Linda Taylor, Cece Worral-Rubin, Anne King, Candy Girard og Anna Wanselius for å få litt mer variasjon i musikksketsjene. De mest populære musikksketsjene var «Greatest Hits», «Hoedown» og «Song Styles», som alle var sterkt basert på musikk.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]