Whoopi Goldberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Whoopi Goldberg
Whoopi Goldberg
Født Caryn Elaine Johnson
13. november 1955 (58 år)
USA New York City, New York, USA
Ektefelle Alvin Martin (1973–1979)
David Claessen (1986–1988)
Lyle Trachtenberg (1994–1995)
Aktive år 1982–2008
Kjente roller «Oda Mae Brown» i Ghost
IMDb IMDb
Beste kvinnelige birolle
1990 Ghost
Emmy-priser
Daytime Emmy - Fremragende ekstraundervisningsfilm
2002 Beyond Tara: The Extraordinary Life of Hattie McDaniel
Beste skuespillerinne - Drama
1986 Purpurfargen
Beste kvinnelige birolle - Film
1991 Ghost

Whoopi Goldberg (født Caryn Elaine Johnson 13. november 1955 i New York City i New York) er en amerikansk skuespillerinne, sangerinne og komiker. Hun er en av de få som har vunnet både Oscar, Emmy, Grammy og Tony Award. I tillegg har hun vunnet to Golden Globe-priser og og to Saturn Award-priser.

Tidlig liv og familie[rediger | rediger kilde]

Whoopi Goldberg ble født Caryn Elaine Johnson i New York, som datter av Emma Harris, en sykepleier og lærer, og Robert James Johnson, en prest.[1][2] Goldbergs mor var en «streng, sterk og vis kvinne» som oppdro henne som enslig mor, etter at Goldbergs far forlot familien.[3] Hennes artistnavn stammer fra det amerikanske uttrykket «whoopee cushion», som hun innledningsvis brukte som artistnavn. Goldberg uttalte at «Hvis du får gass, så må du slippe det ut. Folk pleide å si til meg, 'Du er som en whoopee cushion', og det er der navnet kommer fra.»[4] Hun valgte etternavnet Goldberg etter jødiske familiemedlemmer, og har sagt at «Goldberg er en del av familien min et eller annet sted».[3][5] I et intervju i 1991 fortalte Goldberg at hun ser på seg selv som en «Jødisk-katolsk jente fra New York».[6] I en reportasje i 1993 i Chicago Sun-Times, sa hun at hennes mor er jødisk.[7] I et intervju med The Fresno Bee refererte Goldberg til seg selv om en «jødisk-amerikansk prinsesse».[8] En DNA-test, kringkastet i en PBS-dokumentar i 2006, kalt African American Lives, sporet mesteparten av hennes familiebakgrunn til Papel- og Bayote-folket i det nåværende Guinea-Bissau. Hennes test avslørte at hennes genetiske blanding er 92% sub-Sahara afrikansk og 8% europeisk.[9][10][11]

I en anekdote fortalt av Nichelle Nichols i dokumentarfilmen Trekkies, satt en ung Goldberg en gang og så på Star Trek. Da hun så Nichols' rollefigur «Uhura», utbrøt hun: «Mamma! Det er en svart dame på tv og hun er ikke en tjenestepike!».[12] Dette førte til et livslangt kjærlighetsforhold til Star Trek for Goldberg, som til slutt fikk en gjesterolle i Star Trek: The Next Generation.

Skuespillerkarriere[rediger | rediger kilde]

Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]

Goldbergs skuespillertalent viste seg i 1981-82 i filmen Citizen: I'm Not Losing My Mind, I'm Giving It Away, med skuespillere fra et avantgarde-ensemble av William Farley. Goldberg skapte så The Spook Show, et en-kvinnes-show som inneholdt flere ulike figurers monologer i 1983. Direktør Mike Nichols ble interessert og tilbød seg å ta showet til Broadway. Showet gikk fra 24. oktober 1984 til 10. mars 1985 og hadde totalt 156 utsolgte forestillinger. Mens hun opptrådte på Broadway, fanget hun oppmerksomheten til regissøren og produsenten Steven Spielberg. Han skulle til å regissere den Pulitzer Prize-vinnende romanen Purpurfargen skrevet av Alice Walker. Etter å ha lest romanen, var hun ekstatisk over å ha fått hovedrollen i filmen. Goldbergs skuespill ble rost av Spielberg, Walker, og den musikalske konsulenten Quincy Jones. Purpurfargen ble sluppet sent høsten 1985 og ble en suksess, både når det gjaldt kritikerne og publikum.[trenger referanse] Filmen ble senere nominert til 11 Oscars, medregnet en til Goldberg for beste skuespillerinne. Filmen vant ingen av nominasjonene, men Goldberg vant Golden Globe for sin skuespillerprestasjon.

En komisk og dramatisk balanse 1986-2007[rediger | rediger kilde]

Goldberg spilte i Penny Marshalls regissør-debut, filmen Jumpin' Jack Flash i 1986, og innledet et forhold til David Claessen, som arbeidet med filmen. Paret giftet seg senere samme året. Filmen var en suksess, og i løpet av de to neste årene, spilte hun inn tre andre filmer: Tyv i knipe, Fatal Beauty og The Telephone. Selv om de ikke var like suksessfulle som de første, fikk hun likevel anerkjennelser gjennom priser fra NAACP Image Awards.

Claessen og Goldberg ble skilt etter at The Telephone ble en økonomisk fiasko, men Goldberg var allikevel under kontrakt for å spille i filmen. Hun prøvde å saksøke produsentene, men det lyktes ikke. Filmen Clara's Heart (1988) fikk kritikerros, og blant skuespillerne var blant annet en ung Neil Patrick Harris. Da 1980-tallet gikk mot slutten, deltok hun i flere show på fjernsyn, blant annet Comic Relief sammen med komikerne Robin Williams og Billy Crystal.

I januar 1990 spilte Goldberg sammen med Jean Stapleton i TV-serien Bagdad Café. Serien gikk i to sesonger på CBS. Samtidig spilte Goldberg i The Long Walk Home, der hun var en kvinne i menneskerettighetsbevegelsen. Hun spilte så et psykisk medium i filmen Ghost, og ble etter det den første afro-amerikanske kvinne til å vinne en Oscar for beste birolle på nesten 50 år. Premiere kåret rollefiguren hennes, «Oda Mae Brown», til den 95. beste filmkarakteren gjennom tidene.[13]

Goldberg spilte i Soapdish og hadde en gjentagende rolle i Star Trek: The Next Generation som «Guinan», en rolle hun gjentok i to Star Trek-filmer. Den 29. mai 1992 ble komedien Sister Act sluppet. Filmen tjente inn over 100 millioner dollar[trenger referanse] og Goldberg ble nominert til Golden Globe. Etter det spilte hun i Sarafina!. De to neste årene ledet hun et talkshow, The Whoopi Goldberg Show, og spilte i to nye filmer: Made In America og Sister Act 2. I perioden 1994 – 1995, spilte hun i Corrina, Corrina, Løvenes konge (stemme), The Pagemaster (stemme), Boys on the Side, og Moonlight and Valentino.

Goldberg skrev historie da hun var den første afro-amerikanske kvinnen som ledet Oscar-utdelingen i 1984.[14] Hun ledet showet igjen i 1996, 1999, og 2002. Goldberg var med på fire filmer i 1996: Bogus (sammen med Gerard Depardieu og Haley Joel Osment), Eddie, The Associate og Ghosts of Mississippi (med Alec Baldwin og James Woods).

Fra 1998 til 2001, hadde Goldberg biroller i filmer som How Stella Got Her Groove Back og Kingdom Come, og spilte hun i en suksessfull[trenger referanse] ABC-versjon av Askepott, A Knight in Camelot, og en film av TNT, Call Me Claus. I 1998 fikk Goldberg et nytt publikum da hun ble «Center Square» i serien Hollywood Squares, som ble ledet av Tom Bergeron. Hun var også med på å produsere serien, og ble nominert til fire Emmy-priser. Hun forlot serien i 2002. I 2003 returnerte Goldberg til TV, og spilte i NBC-komedien Whoopi, som ble kansellert etter en sesong. På sin 48. fødselsdsag fikk hun en stjerne på Hollywood Walk of Fame.

Goldberg har nylig[når?] annonsert at hun slutter med skuespill. Hun har sagt i intervjuer at hun ønsker å fokusere på programmet The View og sin fjernsynskarriere.[trenger referanse]

The View[rediger | rediger kilde]

4. september 2007 tok Goldberg over rollen som moderator og programleder i showet The View etter Rosie O'Donnell. Goldbergs første opptreden ble kontroversiell. Hun kom med uttalelser om Michael Vicks involvering i hundekamper, at det var «en del av hans kulturelle oppvekst» og «ikke helt uvanlig» i deler av det sørlige USA».[15][16] En annen kommentar som skapte kontrovers, var uttalelsen at «kinesere har et veldig annerledes forhold til katter» og at «du og jeg ville bli veldig sure, hvis noen spiste pus».[17]

Noen forsvarte Goldberg, blant disse var hennes medvert Elisabeth Hasselbeck, som sa at hennes kommentarer ble tatt ut av sammenheng av media, fordi hun gjentok flere ganger at hun ikke støttet det Vick gjorde.[18]

Etter at Goldberg overtok rollen som moderator i The View etter Rosie O'Donnell ble seertallene høyere enn de noen gang hadde vært for O'Donnell.[19]

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Da hun var 18 år giftet hun seg med den 26 år gamle Alvin Martin. I 1973 fikk paret sitt første og eneste barn, datteren Alexandrea. Etter at Goldberg skilte seg fra Martin, flyttet hun til California. Der var hun med på å starte San Diego Repertory Company, der hun brukte artistnavnet «Whoopi Cushion». Før hun fikk suksess som skuespillerinne, arbeidet hun i en bank, som murer, og som makeupartist ved et likhus.[14]

Goldberg traff David Claessen under innspillingen av Jumpin' Jack Flash, og de giftet seg senere, men de ble skilt i 1988. I 1994 giftet Goldberg seg for tredje gang, da med Lyle Trachtenberg, men paret ble skilt etter ett år.

I 1993 hadde Goldberg et kortvarig forhold til Ted Danson, som da var gift. Under filmingen av Eddie i 1996, innledet Goldberg et forhold til motspilleren Frank Langella. Goldberg avsluttet forholdet tidlig i 2000.[14]

Goldbergs datter Alexandrea Martin er mor til tre.[14] Det eldste, Amarah Skye, ble født på Goldbergs fødselsdag i 1989.

Filmografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

  • Whoopi: Original Broadway Recording (1985)
  • Whoopi Goldberg: Fontaine... Why Am I Straight? (1988)
  • Sister Act 2 – Soundtrack (1993)
  • Whoopi: The 20th Anniversary Show (2005)

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Goldberg, Whoopi (1992). Alice. Bantam Books. ISBN 0553089900.
  • Goldberg, Whoopi (1996). Book. Bantam Books. ISBN 068815252X.
  • Goldberg, Whoopi (2006). Whoopi's Big Book of Manners. Hyperion Books for Children. ISBN 078685295X.

Priser og nominasjoner[rediger | rediger kilde]

Oscar[rediger | rediger kilde]

Emmy[rediger | rediger kilde]

Daytime Emmy Awards

  • 1999: Nominert: Fremragende gameshow, Hollywood Squares (delt med flere).
  • 2000: Nominert: Fremragende gameshow, Hollywood Squares (delt med flere).
  • 2001: Nominert: Fremragende gameshow, Hollywood Squares (delt med flere).
  • 2002: Nominert: Fremragende gameshow, Hollywood Squares (delt med flere).
  • 2002: Vunnet: Fremragende ekstraundervisningsfilm, Beyond Tara: The Extraordinary Life of Hattie McDaniel (delt med flere).

Primetime Emmy Awards

  • 1986: Nominert: Fremragende gjesterolle i dramaserie, Moonlighting.
  • 1991: Nominert: Fremragende gjesterolle i komedieserie, A Different World.
  • 1994: Nominert: Fremragende opptreden i varieté- eller musikkprogram, The 66th Annual Academy Awards.
  • 1996: Nominert: Fremragende opptreden i varieté- eller musikkprogram, Comic Relief VII (sammen med Robin Williams og Billy Crystal).
  • 1996: Nominert: Fremragende opptreden i varieté- eller musikkprogram, The 68th Annual Academy Awards.
  • 2005: Nominert: Fremragende opptreden i varieté- eller musikkprogram, Whoopi: Back to Broadway – The 20th Anniversary.

Golden Globe[rediger | rediger kilde]

  • 1986: Vunnet: Beste skuespillerinne – Drama, Purpurfargen.
  • 1991: Vunnet: Beste kvinnelige birolle, Ghost.
  • 1993: Nominert: Beste skuespillerinne – Musikal eller komedie, Sister Act.

Andre priser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Saturn Award


Forrige mottaker:
 Brenda Fricker 
Oscar for beste kvinnelige birolle
Neste mottaker:
 Mercedes Ruehl 

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Clark Hine, Darlene (2005). Black Women in America. Michigan: University of Michigan. s. 531. 
  2. ^ http://www.filmreference.com/film/92/Whoopi-Goldberg.html
  3. ^ a b Chutkow, Paul. "Whoopi's Revenge. Cigar Aficionado Archives
  4. ^ Interview, 20. august 2006 Sunday New York Times Magazine
  5. ^ Lyman, Darryl (2005). Great African-American Women. Jonathan David Company, Inc. s. 94. ISBN0824604598. 
  6. ^ Huffhines, Kathy (1. april 1991). «Whoopi reins herself in for a role She feels her character in `Long Walk Home' brings a big message». The Dallas Morning News. Besøkt 10. desember 2007. 
  7. ^ Strauss, Bob (12. desember 1993). «Oh, Sister! Goldberg Gets Her `Act' Together». Chicago Sun-Times. Besøkt 10. desember 2007. 
  8. ^ «WHOOPI: NO MORE "SIS' FILMS * THE ACTRESS ALSO TAKES SHOTS AT THE MEDIA AND OTHERS WHO DO NOT UNDERSTAND HER BRAND OF HUMOR». The Fresno Bee. 11. desember 1993. Besøkt 10. desember 2007. 
  9. ^ Whoopi Goldberg’s DNA Hails from W. Africa
  10. ^ GOLDBERG REFUSES INVITE TO AFRICAN ANCESTRAL STATE
  11. ^ Whoopi Goldberg Turns Down Invite To Ancestral Home in Africa
  12. ^ Nichelle Nichols. Trekkies [DVD]. Neo Motion Pictures.
  13. ^ Borgeson, Kelly, et al. The 100 Greatest Movie Characters of All Time
  14. ^ a b c d Biografi fra Imdb
  15. ^ «Goldberg defends Vick in `View' debut». Associated Press. 4. september 2007. Besøkt 4. september 2007. 
  16. ^ Gorman, Steve (4. september 2007). «Whoopi Goldberg defends Vick's dog-fighting role». Reuters. Arkivert fra originalen 5. september 2007. 
  17. ^ Menon, Venay. The new View? No big whoop 5. september 5 2007.
  18. ^ de Moraes, Lisa. Whoopi on 'The View,' Day Two: She Doesn't Condone Michael Vick's Dogfighting 6. september 2007
  19. ^ Learmonth, Michael. View on top. Whoopi-led show tops Rosie's ratings. Variety.com. 23 September 2007.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Adams, Mary Agnes (1996). Whoopi Goldberg. Silver Burdett Press. ISBN 0382394976.
  • Caper, William (1999). Whoopi Goldberg: Comedian and Movie Star. Enslow Publishers, Incorporated. ISBN 0766012050.
  • DeBoer, Judy (1999). Whoopi Goldberg. The Creative Company. ISBN 0886826969.
  • Gaines, Ann (1999). Whoopi Goldberg. Facts On File, Inc. ISBN 0791049388.
  • Parish, James Robert (1997). Whoopi Goldberg: Her Journey from Poverty to Megastardom. Carol Pub. Group. ISBN 1559724315.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]