Walter Bagehot

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Walter Bagehot
Walter Bagehot
Walter Bagehot, portrett 1891
Født 3. februar 1826
Storbritannia Somerset
Død 24. mars 1877 (51 år)
Storbritannia Somerset
Yrke Forretningsmann, essayist, journalist
Nasjonalitet Storbritannia Storbritannia
Språk Engelsk
Signatur
Walter Bagehots signatur

Walter Bagehot (født 3. februar 1826, død 24. mars 1877) var en britisk forretningsmann, essayist og journalist som hadde en omfattende produksjon av tekster om litteratur, styresett og økonomi. Bagehot var blant annet i en periode redaktør for tidsskriftet The Economist og skrev en bok om den engelske konstitusjonen som har blitt anerkjent som et klassisk verk om temaet.

Unge år[rediger | rediger kilde]

Walter Bagehot ble født i Langport, et lite sted i Somerset i England, den 3. februar 1826. Hans far, Thomas Walter Bagehot var administrerende direktør og viseformann i styret for Stuckey's Banking Company. Walter Bagehot studerte ved University College London hvor han fordypet seg i matematikk og i 1848 avla en Mastergrad i moralfilosofi.

Karriere[rediger | rediger kilde]

I 1852 begynte Walter Bagehot i familiens shipping og bankforretning, samtidig med det skrev han for ulike tidsskrift, blant annet det relativt nyetablerte The Economist som ble startet av hans svigerfar, James Wilson. I 1860 ble Bagehot sjefredaktør av The Economist og utvidet tidsskriftets dekning av USA og politikk og har blitt tilskrevet æren for dets økte innflytelse blant beslutningstakere. For å hedre hans bidrag har The Economists seksjon om Storbritannia en spalte oppkalt etter han.

I 1867 utgav Bagehot en bok om Storbritannias konstitusjon, The English Constitution som analyserte landets statsskikk, særlig parlamentets og kongehusets rolle, sett i forhold til USAs styresett. Boken er ansett som en klassiker og har blitt oversatt til en rekke språk.

Bagehot skrev også boken Physics and Politics i 1872 hvor han lanserte uttrykket «the cake of custom» for å forklare spenningen mellom sosiale institusjoner og innovasjon. I boken Lombard Street fra 1873 forklarer han finansverdenen og fokuserer spesielt på hvordan en bør møte finanskriser. I sine bidrag til sosiologisk teori innen historiske studier kan Bagehot sammenlignes med sin samtidige, Henry James Sumner Maine.

Bagehots samlede verk ble publisert etter hans død, de spenner fra essay om Shakespeare og Disraeli til prisen på sølv. British Political Studies Association utgir hvert år Walter Bagehot Prize for den beste avhandling innen statsvitenskap og offentlig administrasjon.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • The Pursuit of Reason: The Economist 1843-1993, Harvard Business School Press, Boston, Massachusetts ISBN 0-87584-608-4

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]